La oss få realisert et krigsseiler-monument i Stavanger

HISTORIE: Krigsseilerne fikk en unnskyldning for behandlingen de fikk etter krigen. Hva med Marinens veteraner, skal de hedres i Stavanger?

Torpedokommandøren Håkon Nilsen (1913–1976) fremst på baugen til undervannsbåt «B-1» i 1942, etter spesialtrening i Port Edgar i Skottland.

Debattinnlegg

  • Michael Håkon Holmboe
    Stavanger
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

«På vegne av den norske stat ber jeg om unnskyldning for behandlingen krigsseilerne ble utsatt for etter krigen», uttalte forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i en tale i 2013 etter at det ble satt i gang en underskriftskampanje hvor flere tusen nordmenn krevde en offentlig unnskyldning fra Den norske regjering til de menn og kvinner som tjenestegjorde på handelsflåtene under annen verdenskrig. Noen unnskyldning har imidlertid aldri Marinens veteraner fått.

En lang kamp

Thore Horve (1899–1990) var en markant lederskikkelse i den aktive krigstjenesten under den annen verdenskrig, bl.a. som sjef for jagere på Shetland. Etter krigen var han sjef for Sjøforsvaret. Han engasjerte seg sterkt for krigsseilernes sak.

Admiral Horve arbeidet planmessig for at Stortinget skulle gå inn for å utbetale en godtgjørelse til krigsseilerne basert på hvor mange måneder de hadde seilt under krigen. 1972 vedtok Stortinget slike utbetalinger, men vedtaket omfattet ikke marinens krigsseilere, og utbetaling ble endelig avslått 1982. Horve tok dette tungt, men fortsatte livet ut å ta saken opp med forsvarsledelsen.

Gir én million til monument

Stavanger Søemandsforening (SSF) ville ha opp et enkelt minnesmerke foran Stavanger maritime museum i Vågen, der det ligger et stort anker i dag. Stavangerregionen Havn IKS har på sin side gjort det klart at de ikke ønsker faste installasjoner ute på selve Strandkaien.

Stavanger Søemandsforening vil donere et millionbeløp for å få reist et minnesmerke for byens krigsseilere i havneområdet. Kommunen famler stadig etter plasseringen.

Dette er en sak som begynte å rulle allerede i 2013, etter den nevnte underskriftskampanjen. SSF frykter at den kan være i ferd med å renne ut i sanden. Saken synes ikke ha ha noen «begeistring» blant våre styrende folkevalgte, og minner litt om Frigjøringsjubileet i mai 1995, da våre styrende folkevalgte hadde intensjon om å feire seg selv på Victoria Hotell. Formannen i Stavanger- og omegn krigsseilerforening takket den gang nei til invitasjonen.

SSF skriver i sitt brev til kommunen at foreningen etter fem år begynner å bli urolig for at hele saken skal renne ut i sanden og ikke realiseres. Derfor legger foreningen nå en million kroner på bordet.

Pengegaven kommer imidlertid ikke uten betingelser. SSF krever at minnesmerket skal stå i havneområdet og at det skal være på plass innen utgangen av 2019. SSF krever også å få «vesentlig innflytelse» på utforming og plassering av minnesmerket.

I 2014 ble det klart at det var krigsseilerne VGs lesere mente hadde vært de viktigste nordmenn siden Norge ble «gjenfødt» som nasjon i 1814. Kåringen, som fikk stor oppmerksomhet her hjemme, og skapte interesse også i utlandet.

Med livet som innsats

Norske marinesoldater gjør jageren KNM «Stord» klar til nytt tokt ved en base i Storbritannia etter å ha vært med på senkingen av slagkrysseren «Scharnhorst» utenfor Nordkapp 26. desember 1943. «Stord» sendte åtte torpedoer mot den tyske kjempen.

For å illustrere litt av «arbeidsituasjonen» til Marinens veteraner kan kanskje dette være av interesse:

Da undervannsbåt «B-1» forlot Campeltown, gikk ubåten mot Pentlandsfjorden (sundet mellom Skottland og Orknøyene). Det hadde blåst opp til liten kuling, og en mørk natt gikk det på nære nippet til å gå galt.

Fjorden er kjent for sterke, uregelmessige og farlige strømmer som plutselig og uten særlig forvarsel kan koke sammen. I voldsomhet og styrke kan den sammenlignes med Saltstraumen ved Bodø. Det er ikke uten grunn at britiske losbøker har en advarsel når det gjelder Pentlandsfjorden.

Plutselig fikk undervannsbåt «B-1» sterk slagside, og fra sentralen kom en fossende lyd av vann som veltet seg ned tårnet. Lyses blafret noen ganger, og deretter ble båten liggende i stummende mørke. I samme øyeblikk var det stopp i maskinen, og den lå og hev seg i sjøen som en tung vannfylt balje. I sentralen skvulpet sjøvannet langt oppover periskopet, og nye vannstyrter kom i brå kast ned tårnluken.

Reservebelysningen ble rigget opp, og lensing satt i gang, mens båten ble brakt under kontroll ved hjelp av elektromotorene.

Under en kursendring hadde «B-1» kommet inn i en sterk malstrømvirvel og lystret ikke roret. Baugen ble dratt styrbord over og ned, mens sjøene slo innover tårn og bru. Et øyeblikk syntes ingen redning mulig. Undervannsbåten var begynt å krenge over, men så reise den seg plutselig, skubbet opp igjen av en ny strømvirvel, og grov seg ut av det.

I mars 1943 var «B-1» blitt så nedslitt at det var nødvendig med et langvarig hovedettersyn ved Caledon-verftet i Dundee. På veien ble «B-1» eskortert sav det norske oppsynskipet «Nordkapp», som i juni 1940 kom over til Storbritannia sammen med B1.

Undervannsbåten «B-1» var den eneste norske u-båt som klarte å ta seg over til England under krigen.

Les også

  1. Gir kommunen en million til minnesmerke

  2. Enorm respons på artikkel om krigsseilere

  3. Krigsseilermonument kan havne i Bjergsted

  4. Kjemper for minnesmerke for krigsseilerne

Publisert:
  1. Krigsseilerne
  2. Krigsveteraner
  3. Sjøforsvaret
  4. Andre verdenskrig
  5. Stavanger

Mest lest akkurat nå

  1. Berisha etter 14 års ventetid: – Kommer til å huske dette resten av livet

  2. – Vi sitter her og fryser. Politikerne har ikke bakkekontakt

  3. Fauci om omikronvarianten: Oppmuntrende funn om alvorlighetsgraden

  4. Kristian er 39 år, men har over 20 år bak seg i festival- og eventbransjen. Dette er hans nye prosjekt

  5. Herrem on fire! Norge vant med 32 mål

  6. Det blir mer snø i Sør-Norge - farevarsel om stiv kuling og storm flere steder langs kysten