Elisabeth Gording Stang: Vi kan ikke organisere oss vekk fra krevende vurderinger i barnevernet

Barnevernsarbeid er arbeid med relasjoner, ikke «saker» eller «mapper» som bare kan oversendes en annen instans. Og barn og foreldre fortjener at barnevernspedagoger har allsidig og høy kompetanse. Studiet bør utvides fra tre til fem år, pluss ett års turnus med veiledning.

Publisert:

I praksis vil det ikke være noen fordel å la staten ta seg av saker med omsorgsovertakelse i barnevernet, skriver Elisabeth Gording Stang, professor i barnerett. Hun mener bedre utdanning av barnevernspedagoger er viktigst, med utvidelse til femårig mastergrad. Foto: Shutterstock/Scanpix (illustrasjonsfoto)

Debattinnlegg

Elisabeth Gording Stang
Professor i rettsvitenskap, Høgskolen i Oslo og Akershus

Jarmund Veland tar i en kronikk i Aftenbladet den 23. februar opp viktige spørsmål knyttet til vurderinger av omsorgsovertakelse etter barnevernloven. Veland argumenterer for at undersøkelse og vurdering ved spørsmål om omsorgsovertakelse bør overføres fra barneverntjenesten til Bufetat. Han mener rettssikkerheten da vil bli styrket og at vi vil få «en høyere og mer lik standard» på vurderingene, uten at det siste utdypes.

Les også

Jarmund Veland: Staten bør overta i saker med omsorgsovertakelse

Hvor det svikter i vurderingene

Studien av «Terskler i barnevernet» viste at det praktiseres ulike inngrepsterskler i landets byer og regioner. Vi mangler imidlertid kunnskap om hvorfor. Det kan være forskjellene er godt faglig begrunnet. De kan ha sammenheng med befolkningssammensetning og variasjoner i lokale sosio-økonomiske forhold, eller bunne i varierende ressurssituasjon. I siste fall er det ikke omorganisering, men økte ressurser eller mer aktivering av andre hjelpeinstansers ansvar for barnefamilier som er svaret (drøftet i forslag til ny barnevernlov, se side 202).

Det er behov for mer kunnskap om hvordan de skjønnsmessige vurderingene i tvangssaker foretas i praksis. Et forskningsprosjekt om vurderinger i barnevernet igangsettes nå ved Universitetet i Bergen. Helsetilsynet er også i gang med å gjennomgå et utvalg på 100 barnevernssaker. Disse prosjektene kan gi ny kunnskap om hvor det eventuelt svikter i vurderingene.

Les også

Forslaget til ny barnevernlov legger opp til fortsatt sprikende og omfattende bruk av hastevedtak

Relasjoner, ikke «saker» eller «mapper»

Barnevernssaker tar tid, men barnet har ikke alltid så god tid! Hvis Bufetat skulle foreta både undersøkelser og vurderinger av omsorgsovertakelser, ville et nytt ledd i saksbehandlingen forsinke hele prosessen. I tillegg må enda flere fagpersoner inn i saken og snakke med barnet. Nærheten til barnet og familien kan bli borte. Barnevernsarbeid er arbeid med relasjoner, ikke «saker» eller «mapper» som bare kan oversendes en annen instans.

Veland er ikke den første som har foreslått et mer kategorisk skille mellom hjelp og tvang enn vi har i dag. Men lar hjelp og tvang i barnevernet seg skille slik, eller er nettopp det komplekse forholdet mellom disse to størrelsene noe som kjennetegner barnevernets kjernevirksomhet? Min egen undersøkelse av hjelpetiltak i barnevernet viser dette tydelig (Stang, EG 2007: «Det er barnets sak»): Det kan ligge skjult tvang også i de frivillige tiltakene, gjennom bruk av samtykke. Det er flytende overganger mellom tiltakstypene. I fjor vedtok Stortinget at flere hjelpetiltak kan pålegges av fylkesnemnda. Skal Bufetat også få disse sakene?

Løpende vurderinger

Vurderingen av barnets omsorgssituasjon foregår som en kontinuerlig prosess i barneverntjenesten, og kan ikke kirurgisk «klippes ut» av saksbehandlingen i barneverntjenesten og «limes inn» i Bufetat på et angitt tidspunkt. Barneverntjenesten er lovpålagt fortløpende å vurdere om frivillige hjelpetiltak er tilstrekkelig for å ivareta barnets omsorgsbehov. Det følger også av det minste inngreps prinsipp. Det er ikke mulig å fjerne slike vurderinger fra det daglige arbeidet med hjelpetiltak.

Man kan bare forestille seg hvilke utfordringer et slikt forslag kan innebære for samhandlingen mellom kommune og stat, som er vanskelig nok fra før (se «Den vanskelige samhandlingen» og «Evaluering av faglig og økonomisk styring i det statlige barnevernet»). Det pågår nå et forsøksprosjekt der flere kommuner får økt ansvar for oppgaver og tiltak på barnevernsområdet. Målet er å sikre rett hjelp til rett tid.

Utdanningen bør utvides

Barnevernspedagog-utdanningen står i et spenn mellom høye krav på flere nivåer, både fra praksis- og forskningsfeltet, og fra barnevernsbarna og -foreldrene selv. Vi utdanner fagpersoner som skal mestre det å vurdere foreldreomsorg og barns behov ut fra et flerfaglig perspektiv der både juss, psykologi, sosiologi og sosialpedagogikk inngår. Er tre års utdanning tilstrekkelig?

Det er et stort paradoks at fagpersonene med den korteste utdanningen skal ta de mest krevende beslutningene og hjelpe de mest sårbare familiene. Selv om vi arbeider aldri så hardt og mye med kvaliteten i utdanningen, ser jeg et behov for å styrke utdanningen ytterligere.

Det kan blant annet være aktuelt å utvide praksisperiodene i løpet av studiet, sikre mer ferdighetstrening på områder som nettopp skjønnsmessige vurderinger av tiltak og det å skrive gode begrunnelser, sikre bedre juridisk kunnskap og forståelse, sikre et bedre vitenskapelig fundament for å kunne foreta gode kritiske og etiske refleksjoner over eget og andres arbeid, tilføre bredere kulturell kompetanse, større kunnskap om barnefamiliers ulike livsbetingelser – herunder fattigdommens betydning for omsorgsutøvelsen – samt sikre et større og bredere innslag av internasjonal forskning.

For å få til dette bør utdanningen utvides til fem år med mastergrad, turnusår med veiledning og yrkesmessig autorisasjon. Barn og foreldre i barnevernet fortjener det!

Les også

Barnevernet: Gjør utdanningen 5-årig!

Les også

Her forteller «Ida» hva Barneverns-Norge må gjøre

Les også

Horne og Høie med hjelp til de sykeste barnevernsbarna

Les også

Fra Stortingets talerstol: «Glassjenta-saken viser ikke systemsvikt i barnevernet. Den viser svik satt i system.»

Publisert: