Den nye arvesynden

DEBATT: Loddtrekning til høyere utdannelse utjevner sosial ulikhet.

«Høyere utdanning? Det handler om hvor og når du er født, og hvem du fikk gå sammen med», skriver Terje Carlsen. Bildet er fra semesteråpningen ved UiS i 2019.

Debattinnlegg

  • Terje Carlsen
    Terje Carlsen
    Frilansjournalist og skribent
Publisert: Publisert:

Fullføringsgarantien for videregående fra regjeringen vil ikke løse noe problem i det som er utfordringen når det kommer til sosial ulikhet i arbeid og utdannelse. Den sosiale ulikheten blir bare parallellforskjøvet, og man er like langt. Tilfeldig utvelgelse til høyere utdannelse er det eneste som kan hindre at den sosiale ulikheten reproduseres over generasjoner og forsterker formuesopphopningen til bestemte lag i befolkningen. For de fleste som i dag sitter i forelesningssalene og undervises av våre skattefinansierte professorer, er barn av nettopp formuende akademikere. Hvorfor skal bare de ha glede av den kunnskapen som forvaltes på Røstad, Dragvoll, Ullandhaug og Blindern?

Forskjeller som i USA

Utdanningsulikheten i Norge er like stor som den er i USA. Bare seks prosent av ungdommer med foreldre der begge bare har grunnskoleeksamen studerer på universitetet i Norge (Klassekampen lørdag 15. juli 2017). Den ulikheten reproduseres over generasjoner, det er den nye arvesynden. Forakt for lavt utdannede blir nå kalt den siste akseptable fordom. Barn av foreldre med grunnskole som høyeste utdanning har i gjennomsnitt 12 grunnskolepoeng mindre enn barn av høyt utdannede foreldre, og bare 40 prosent av studentene med lavt utdannede foreldre har fullført en grad etter ti år. Fullføringsgarantier vil ikke rikke ved det faktum. Det har ikke å gjøre med at barn av arbeiderklassen har dårligere evner enn barn som kommer fra høyere middelklasse, det ser bare sånn ut. Det handler om kulturell kapital og store boliger. At produksjonen av sosial ulikhet foreståes av felleskapsfinansierte utdanningsinstitusjoner, er derfor et kraftig brudd på samfunnskontrakten.

I verket, A Theory of Justice, definerer nemlig filosofen John Rawls rettferdighet som rimelighet. Rawls forstår da et rettferdig og rimelig samfunn som et samfunn som ville vært enstemmig vedtatt på et fritt og utvunget grunnlag. Ville vanlige folk det om de visste hvordan det funker i praksis? Rimelighetsbetraktningen forutsetter nemlig at vi får det bedre med en samfunnskontrakt mellom styrende og styrte enn om vi levde i naturtilstanden. Om ikke, ville det ikke være noe legitimt og grunnlag for samfunnskontrakten, ifølge Rawls.

At Høyre driter i den sosiale ulikheten er som det skal være. Men at heller ikke Arbeiderpartiet eller SV legger to pinner i kors for å endre på dette, er mer oppsiktsvekkende. Endringen som etterlyses er at barn av proletariatet gis like muligheter med middelklassens barn all den tid vi alle er med å bygge dette landet. Slik er det ikke i dag. Var du ung som meg på 1970-tallet, hadde du flaks, de fleste studier var åpne den gang, som jus for eksempel. I dag er jus et studium med skyhøye karakterkrav og høy prestisje. Det skaper sosial innavl, fordi den kulturelle og sosiale kapitalen fortsatt får størst innflytelse på utdanningsvalg, ikke evnene dine. Det betyr at jusstudenter fortsatt rekrutteres fra jurist og advokatfamilier, legestudenter kommes fra legefamilier.

Sosial flaks

Den sosiale flaks er altså både konstitusjonell og situasjonell. Den konstitusjonelle flaksen handler om hvor og når du er født. Den situasjonelle flaksen kan forklares på samme måte som når man betrakter fisk i en laksetrapp: Dersom du havner i i en kulp med stor sosial oppdrift vil du gjerne bli med et trinn opp sammen med dem, motsatt i en annen kulp. Denne trenden bekreftes av skjellsettende studier gjort av James Samuel Coleman, også kalt Coleman Report. Miksede skoleklasser fremmer prestasjonene til de fra dårlige sosiale kår. Dette forteller mye av det vi allerede har visst, at de som har lite sosial kapital, innvandrere og arbeiderungdom, vil profitere på å komme i samme studentklasse som unge med mye sosial kapital. Det gjelder ikke minst guttene. Det igjen gir støtte til at tilfeldig utvelgelse til adgangen til høyere utdannelse faktisk kan gi store gevinster for alle, ikke minst fordi den gir utdanning til unge som kommer fra hjem med lite økonomisk kapital og lite formuesopphopning.

Så vil mange innvende at det vil overbelaste høyere utdannelse. Nei, det tror jeg ikke, konjunkturene på arbeidsmarkedet vil regulere dette. I dårlige tider vil flere studere, og det er i samfunnets interesse, i gode tider vil flere arbeide. Dernest er det ingen holdepunkter for at vi vil få dummere studenter med tilfeldig utvelgelse heller enn vektlegging av karakterer. At det vil demotivere skoleelever tror jeg heller ikke noe på. Men jeg tror modningen kommer i ulike faser hos folk. Og i dag har karakterene på videregående alt for stor innflytelse på fremtiden for de unge fra proletariatet, mens de som kommer fra møblerte hjem får sponset uendelig kontinuering av eksamener på dyre privatskoler for å få adgang til høyere utdannelse. Slik får de dummeste de mest innflytelsesrike jobbene. Som John Rawls skriver i A Theory of Justice-fritt oversatt av meg: Rettferdighet er den fremste dyden for sosiale institusjoner, som for viteninstitusjoner. En teori, uansett hvor elegant den er, må tilbakevises dersom den er usann, slik som lover og institusjoner også må det, dersom de er urettferdige eller urimelige.

Les også

  1. Hvor enkelt er det å bytte studieby, men fortsette på samme studium?

  2. Mattekarakteren avgjør ikke hvem som blir en god lærer

  3. Nedgongen i lærarstudentar mindre enn frykta

  4. Opptakskravene til Politihøgskolen kraftig redusert: – Kan få inn folk som rett og slett ikke burde bli politi

Publisert:
  1. Utdanning
  2. Formuesskatt
  3. Politikk
  4. Skolepolitikk
  5. Universitetet i Stavanger (UiS)

Mest lest akkurat nå

  1. Norge åpner opp – festen har startet

  2. I over 30 år har Egil Tveit jobbet nattevakt på Shell-en i Løkkeveien. Nå rives stasjonen – uten at det stopper Egil

  3. Denne stjernesmellen kan bli kostbar for Viking

  4. – Endelig, seier 2-1 og så fortjent, så fortjent. Og så viktig

  5. Inviterer til gjen­åpnings­feiring i Stavanger lørdag kveld

  6. Slukket ulme­brann i hus på Bryne