Forvirrende og motstridende fra regjeringen om helse

KRONIKK: Avgiftskutt på sukker, alkohol og tobakk er et alvorlig tilbakeslag for norsk ernærings- og folkehelsepolitikk.

Med reduksjon i sukkeravgiften går myndighetene imot egne helsepolitiske målsettinger om sosial utjevning, og ernærings- og folkehelsepolitikken får et alvorlig skudd for baugen, skriver Elisabeth Lind Melbye.

Debattinnlegg

  • Elisabeth Lind Melbye
    Elisabeth Lind Melbye
    PhD, klinisk ernæringsfysiolog og seniorforsker, Tannhelsens kompetansesenter i Rogaland
Publisert: Publisert:

Det er et uttalt mål for norske myndigheter å utjevne sosiale forskjeller i helse, og en hensiktsmessig ernærings- og folkehelsepolitikk er viktig i så måte.

Allerede for 40 år siden skal tidligere leder av Statens ernæringsråd, professor Nicolay Eeg Larsen, ha sagt at «ernæringspolitikk betyr det samme som politikk i sin alminnelighet: et sett av verdinormer, virkemidler og planer som er valgt mellom flere mulige for å oppnå et bestemt mål. Verdinormen og målet for ernæringspolitikk er å oppnå den best mulige helsetilstand i befolkningen gjennom kostholdet» (referert i boken «Samfunnsernæring», Engeset, Torheim, Øverby, 2019).

Les også

Kronikk: Ulikhetene i munnhelse øker, kunnskapen mangler

Forvirrende budskap

Forskning viser at en prispolitikk som favoriserer sunne matvarer, kan være et effektivt tiltak for å bedre kostholdet (Science Direct, 2015). Det er derfor et paradoks at norske myndigheter nå reduserer avgifter for sukkervarer og alkohol.

Billigere søtsaker, øl og vin vil bidra til at ansvaret for gode helsevaner i større grad legges over på den enkelte. Dette vil dessverre føre til det stikk motsatte av sosial utjevning i helse, med dårligere kosthold og økt forekomst av livsstilsrelaterte sykdommer som fedme, karies, diabetes, kreft og hjerte- og karsykdommer i deler av befolkningen.

Myndighetene går med dette imot egne helsepolitiske målsettinger om sosial utjevning, og ernærings- og folkehelsepolitikken får et alvorlig skudd for baugen.

Signaleffekten dette gir er også uheldig. Det å fjerne den såkalte «sukkeravgiften» står i sterk kontrast til offentlige anbefalinger fra Helsedirektoratet om redusert sukkerinntak. Den forvirrende beskjeden er nå: Ikke spis så mye søtsaker, det er ikke bra for deg, men snart blir sjokolade billigere i Norge, så du trenger ikke lenger dra til utlandet for å hamstre.

Poenget er: Når pedagogiske virkemidler som opplysning, offentlige anbefalinger og retningslinjer ikke følges opp av strukturelle tiltak som legger til rette for gode valg – for eksempel ved å øke tilgjengeligheten/senke prisen på sunne næringsmidler og redusere tilgjengeligheten/øke prisen på usunne – vil de være mindre effektive.

Les også

Kronikk: «Manglende kunnskap om syreskader en utfordring for tannhelsen»

Strukturelle virkemidler må til

Det har dessuten lenge vært kjent at opplysningsarbeid hovedsakelig treffer dem som trenger det minst, nemlig folk som allerede har kunnskap, økonomi, motivasjon og kultur for å ta de sunne valgene. Strukturelle virkemidler, deriblant økonomiske incentiver til å velge det sunne fremfor det usunne, vil derfor være viktig for å få til en sosial utjevning i kosthold og helse.

For enkelte forbrukergrupper vil produkter som nå får redusert avgift, fremstå som enda mer attraktive enn tidligere. Av erfaring vet vi at de som er mest tilbøyelige til å øke forbruket av usunne varer, er de som kanskje allerede er i risikosonen for å utvikle livsstilsrelaterte sykdommer. Derfor er det uforståelig at myndighetene nå kutter avgifter på sukker og alkohol, og dermed legger til rette for økt forbruk av nærings- og nytelsesmidler som vi vet har potensielt store negative konsekvenser for folkehelsen.

Myndighetenes kutt i avgifter på sukkervarer, alkohol og tobakk er derfor ikke bare uforståelig, men også uansvarlig.

Bredt samfunnsansvar, sier loven

Et gammelt afrikansk ordtak sier: «It takes a village to raise a child» («Det må et helt samfunn til for å oppdra et barn»). Dette ordtaket har mening langt utover samfunnets ansvar for barns oppdragelse og dannelse.

For folkehelse er også formalisert som et lovbestemt samfunnsansvar. Ifølge folkehelseloven er folkehelse et ansvar i alle offentlige sektorer, ikke bare i helsesektoren. Ansvaret er også konkret pålagt alle forvaltningsnivåer – dvs. kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Myndighetenes kutt i avgifter på sukkervarer, alkohol og tobakk er derfor ikke bare uforståelig, men også uansvarlig.

Behold eller øk heller avgiftene på de usunne varene samtidig som avgifter på sunne varer reduseres eller fjernes! Det er god ernærings- og folkehelsepolitikk!

Les også

  1. Varsler avgiftskutt på lettbrus

  2. Billigere søtsaker kan bli kortvarig

  3. Norges ernæringssjef vil begrense reklame for usunn mat. Det får ingen støtte.

  4. Norge har mest over­vekt og fedme i Norden. Disse 25 tingene skal få nord­menn til å spise sunnere

Publisert:
  1. Kosthold
  2. Ernæring
  3. Helse
  4. Statsbudsjettet 2021
  5. Sukker

Mest lest akkurat nå

  1. Sandnes-kvinne får million­erstatning etter feil­behandling på SUS

  2. Den tidligere fotball­proffen kjører ti timer for å se datteren spille for Sand­viken

  3. Sandnes-mann tiltalt for ulov­lig handel med 2,4 tonn konge­krabber

  4. «Sjelden har så mye fun­gert sam­tidig som det gjør i Viking nå»

  5. – Alec Baldwins skyte­ulykke kunne ikke skjedd på et europeisk film­sett

  6. Se hvor mye det har snødd i Sirdal