For barns og unges liv er smitteverntiltakene verre enn pandemien!

DEBATT: Smitteverntiltakene bør snarest innrettes slik at ikke flere generasjoner ungdom får ødelagt sin psykiske helse og går glipp av viktige år i livet.

Smitteverntiltakene bør snarest innrettes slik at ikke flere generasjoner ungdom får ødelagt sin psykiske helse og går glipp av viktige år i livet. Foto: Berit Roald

Debattinnlegg

  • Dag Bratlid
    professor emeritus fra NTNU, barnelege
  • Iver Mysterud
    dr.philos. i biologi, fagredaktør i Helsemagasinet
  • Halvor Næss
    overlege nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus og professor UiB
Publisert: Publisert:

Helsemyndighetene gjør så godt de kan for å balansere pandemiens utfordringer mot konsekvensene av smitteverntiltakene. Det har likevel blitt stadig tydeligere at smitteverntiltakene har alvorlige konsekvenser. Mens bedrifter og arbeidstakere i stor grad kompenseres økonomisk, synes barn, ungdom og studenter å bli de som er hardest rammet av de sosiale, utdanningsmessige og helsemessige konsekvensene disse tiltakene medfører. Det er nå på høy tid å stake ut en ny kurs mot pandemien, særlig for å få barn, ungdom og studenter tilbake i normale liv.

Barn og unge har ikke vesentlig økt smitte

Det hevdes ofte at smitten er høy hos barn og unge. Alle som tester positivt for koronavirus med PCR-test, blir imidlertid betraktet som syke. Testen påviser imidlertid bare at det finnes «tegn» til virus hos den som undersøkes, men ikke om vedkommende er syk eller smittefarlig. WHO har nylig gått ut med advarsel om at resultatene med denne testen må brukes med forsiktighet, fordi den overdiagnostiserer sykdom og smittefare. I aldersgruppene 0–19 og 20- 39 år var imidlertid hyppigheten av positive tester i uke 11 henholdsvis 4,1 og 3,1 prosent, ikke vesentlig forskjellig fra aldersklassen 40–59 år eller alle testede med 3,1 og 3,3 prosent positive tester. Dersom dette gjenspeiler utbredelsen av viruset i befolkningen, tilsvarer det én barn/ungdom/student på hver trikk eller buss, eller to på hver fulle T-bane eller tog. Mulighetene for at et friskt barn eller ungdom skal treffe en «smittet» ungdom i vanlige sosiale sammenhenger er derfor liten.

Barn og unge blir sjelden syke

Dessuten er ikke alle som tester positivt, syke. I følge FHIs ukerapporter har andelen av de som er syke og tester positivt ligget på mellom 35-55 prosent, i ukerapport 11 var den på 49 prosent. Under halvparten av de som nå tester positivt, er derfor syke. FHI fører ingen aldersstatistikk over de som er syke av covid-19, bare over de som blir så syke at de trenger sykehusbehandling og intensivbehandling, samt antall døde. Statistikken viser med all tydelighet at barn og unge ikke er hardt rammet av selve pandemien. Frem til den 21. mars var 3 216 koronapasienter behandlet på sykehus, men bare 203 var i alderen 0–29 år. I aldersgruppen 0–9 år var det 25 pasienter, i aldersgruppen 10–19 år 37, og i alderen 20–29 år 141. Av de 604 som var så syke at de måtte behandles i intensivavdeling, var bare 8 i alderen 0–19 år og 8 i alderen 20–29. Det har hittil dødd 656 pasienter av covid-19, men bare to under 20 år. FHIs tall viser derfor at barn og unge har lite å frykte om de skulle bli syke av covid-19!

Barn, ungdom og studenter må nå få tilbake normale liv!

Koronapandemien er derfor ikke spesielt farlig for barn og yngre mennesker. Dette kan delvis være et resultat av smitteverntiltakene, men viser nok heller, som i de fleste land, at viruset først og fremst er farlig for eldre mennesker. Samtidig har det blitt tydeligere at de medisinske konsekvensene av smitteverntiltakene kan være langt alvorligere for folkehelsen enn selve pandemien. Kreftforeningen har nylig rapportert en underdiagnostisering på 17,9 prosent av krefttilfeller i 2020 sammenliknet med 2019. Det tilsvarer at over 6 000 mennesker har en kreftsykdom de ennå ikke har fått diagnostisert og startet behandling av, på grunn av nedstengning av sykehusavdelinger og oppfordring om ikke å søke lege unødig. Psykologforeningen har nylig informert om en dramatisk økning i alvorlige psykiske problemer hos barn og unge, og Barnevernet har varslet om økte problemer for allerede vanskeligstilte barn. Mange studenter sliter med stengte universiteter og fravær av normal kontakt med lærere og medstudenter.

Barn, unge og studenter vil også i sosiale forhold og i dagliglivet vanligvis være sammen med sine jevngamle. De representerer derfor heller ikke noen stor smittefare overfor resten av samfunnet, spesielt ikke de eldre, om de fikk gjenoppta sine normale liv. Smitteverntiltakene bør derfor snarest innrettes slik at ikke flere generasjoner ungdom får ødelagt sin psykiske helse og går glipp av viktige år i livet. Langt flere vil kunne dø av selvmord enn av korona. Det snakkes ofte om hvor hardt denne pandemien har rammet befolkningen. Barn og unge har ikke blitt hardt rammet av pandemien – de har blitt hardt rammet av smitteverntiltakene!

Les også

  1. – Det er på tide å slutte å gjemme seg bak unntakstilstands-fullmakter!

  2. Kan nabobarna komme på middag? Kan barnet ha burs­dags­fest?

  3. Dette er de nye rådene for smittevern i skoler og barnehager

  4. – Når koronatiltaka grip så langt inn i heimar og sjelsliv, kan tilliten til dei som styrer bli alvorleg skada

Publisert:
  1. Koronaviruset
  2. Helse
  3. Barnevernet
  4. Pandemier

Mest lest akkurat nå

  1. Nord-Jæren innfører enda strengere tiltak fra fredag

  2. Regjeringen trosser FHI-anbefaling: Norge dropper ikke AstraZeneca-vaksinen nå

  3. To personer til sykehus etter ulykke

  4. – Matematikken er nådeløs. Vi risikerer å ha over 100 daglige tilfeller innen kort tid

  5. TORSDAG: Minst 76 smittede og over 1000 i karantene ved skoler og barnehager i Stavanger

  6. Dette ble planleggings­dagen brukt til: – Jeg jobbet fra klokken 8 til 18 i går