Dørgende kjedelig lærestoff finnes ikke

DEBATT: Det finnes ikke «dørgende kjedelig» lærestoff, enten det gjelder norsk politisk historie, eller andre emner, som f.eks. verdens søppelutfordringer, som elevene skal arbeide med i skolen.

I dag er det mulig å bli lærer uten å ha studert et eneste estetisk fag. Her Aud Bergraff Sæbø i «SøppelSølvi-prosjektet».
  • Aud Berggraf Sæbø
    Aud Berggraf Sæbø
    Professor emerita i drama
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det som finnes, er «dørgende kjedelige» formidlingsformer og arbeidsmetoder. Et lærestoff blir dørgende kjedelig når lærerens formidling er kjedelig og elevene ikke får være skapende og aktive i egen læringsprosess.

Jeg er overbevist om at alle lærere ønsker seg interesserte elever, som er motiverte og aktive lyttere til lærerens formidling/fortelling, men de færreste lærere er dyktige fortellere. De har ikke lært hvordan de kan levendegjøre stoffet med hele seg og aktivt inkludere og bruke elevene som del av formidlingen, slik Odd Inge Skjævesland gjør (Aftenbladet 3.11.22), og jeg i prosjektet «SøppelSølvi» om søppelsortering, som illustrasjonsbilde er ifra.

Og hvorfor har de ikke det? Ganske enkelt fordi det faget som jobber med å utvikle evnen til å bli en god forteller, til å selv bruke gester, kropp og roller som del av undervisning og læring, slik Skjævesland og jeg gjør, ikke er en del av lærerutdanningen. Faget heter drama, og det handler ikke om å skape teater, men om hvordan læreren kan formidle og elevene utforske et lærestoff ved bruk av kropp, stemme, innlevelse og roller, slik at elevene blir engasjerte og aktivt skapende i egen læreprosess med hvilket som helst lærestoff.

Utfordringen er lærernes manglende kompetanse i estetiske læreprosesser.
Les også

Forelesningene ved UiS’ lærer­studium: Gjør som vi sier, ikke som vi gjør!

Irritert og misunnelig

Jeg satte nesten kaffen i halsen da jeg som vanlig, leste Aftenbladet på senga tirsdag morgen 1. november. For tenk, hovedoppslaget på forsida er at «Personlig økonomi må inn i skolen». Jeg ble både irritert og misunnelig. Irritert fordi jeg undres over hvordan det er mulig å få et forsideoppslag i Aftenbladet om noe som allerede er ivaretatt i dagens skole. Det er jo å slå inn åpne dører. Misunnelig fordi jeg i alle år har kjempet for at drama og i det minste et estetisk fag må være en obligatorisk del av lærerutdannelsen. Tenk om forsideoppslaget hadde vært: «Drama som læringsform må inn i skolen», eller «Alle lærere må ha estetisk kompetanse». Lærere skal nemlig, ifølge dagens læreplan, gjøre noe de aller fleste ikke har lært, nemlig sørge for at elevene får egne erfaringer med kreative, utforskende og estetiske uttrykksformer i alle fag.

Skolen for teoristyrt

Kunnskapsminister Tonje Brenna er i gang med en stortingsmelding om hvordan skolen på 5–10 trinn i større grad kan ivareta og fremme elevenes motivasjon, mestring, læring og utvikling. Elevenes mening er klar ifølge Brennas elevpanel: Skolen er for teoristyrt, den må bli mer praktisk med mer fysiske, kreative og varierte læringsformer i timene. Dette til tross for at læreplanen Kunnskapsløftet 2020 er klinkende klar på dette punktet: Elevene skal lære, og de skal utvikle seg gjennom estetiske uttrykksformer og praktiske aktiviteter. Videre understreker planen at den kreative leken, som vårt søppelsorteringsprosjekt i en 2. klasse, er helt nødvendig for de yngstes trivsel, utvikling og læring.

Manglende kompetanse

Skolen har gjennom årene hatt ørten Stortingsmeldinger om problemene som oppstår på grunn av at de såkalte teorifagene undervises for teoretisk, det vil si «dørgende kjedelig». Hver gang har svaret vært en mer praktisk, kreativ, variert og utforskende undervisning, blant annet med vekt på læringsformer som de estetiske fagene kan bidra med på tvers av alle fag. Utfordringen er lærernes manglende kompetanse i estetiske læreprosesser. Dette skyldes en lærerutdanning hvor de estetiske fagene gjennom årene har fått mindre og mindre plass, og i dag er det mulig å bli lærer uten å ha studert et eneste estetisk fag.

Publisert: