Vaksine eller ikke, – bør uvaksinerte ha samme friheter som alle andre?

KRONIKK: Stadig flere europeiske land innfører restriksjoner mot den uvaksinerte delen av befolkningen. Koronasertifikat er et av tiltakene som diskuteres som inngangsbillett til ulike aktiviteter i samfunnet, med de fordeler og ulemper det medfører.

«Vi skal leve sammen, også etter pandemien! Det bør folk på begge sider, både vaksinetilhengere og vaksinemotstandere, ta inn over seg», skriver tre UiS-professorer i risikostyring og samfunnssikkerhet.

Debattinnlegg

  • Bjørn Ivar Kruke
    Professor, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging, UiS
  • Ole Andreas H. Engen
    Professor, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging, UiS
  • Jon Tømmerås Selvik
    Professor, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging, UiS
Publisert: Publisert:

Samfunnet er, som følge av pandemien, i en krisesituasjon. En krise, slik begrepet brukes i faglitteraturen, uttrykker en alvorlig trussel mot strukturer, verdier og normer i et sosialt system som under tidspress og usikkerhet gjør det nødvendig å foreta kritiske beslutninger.

Det er imidlertid ikke slik at alle i samfunnet ser det på samme måten. Thomas-teoremet, formulert av W.I. Thomas og D.S. Thomas i 1928, peker på at hvis mennesker definerer situasjoner som virkelige, så blir de virkelige i sine konsekvenser. Det er med andre ord den subjektive tolkningen av en situasjon som påvirker ens handlinger.

Spørsmålet er da hvilken tolkning av virkeligheten en lander på.

  • Noen av oss ser behovet for vaksine for egen helse, men også for å ivareta helsen til de rundt oss.
  • Andre peker på at det er lite trolig at de selv vil bli veldig syke, eller de kan være opptatt av komplikasjoner og bivirkninger som følge av vaksinen.

Slike subjektive vurderinger fungerer imidlertid bare på individnivå. Pandemien må mest av alt forstås på et kollektivt samfunnsnivå. Det kan etiske-, samfunnssikkerhets- og økonomiske perspektiver hjelpe til med.

Etisk perspektiv

Etikk handler om hvordan man bør handle, om handlingene våre er riktige eller gale, gode eller dårlige. Vi ser ofte, spesielt i kriser, en form for individuell og kollektiv altruisme, en uselvisk og offervillig holdning og handling overfor andre.

Sosiologen Kathleen Tierney med kollegaer beskriver solidaritet og sosialt støttende og uselviske holdninger og handlinger ovenfor andre som fremtredende trekk ved befolkningens reaksjoner selv i de mest alvorlige kriser.

I et slikt perspektiv kan en vurdere hva effekten på samfunnet ville vært om alle nektet å la seg vaksinere. Helsevesenet ville da ikke vært i stand til å håndtere bølgen av innleggelser på akuttmottak, og vi ville se triage, dvs. prioritering av hvem som skal få behandling, en prioritering vi bare unntaksvis ser i forbindelse med masseskadesituasjoner.

I et slikt perspektiv er valget å ta koronavaksine – fordi det er det rette å gjøre, for fellesskapet.

Les også

Bare 30 vaksinerte og friske covid-pasienter ble lagt inn på intensiven i fjor

Samfunnssikkerhets- og helseperspektiv

I Stortingsmelding 5 (2020–2021), «Samfunnssikkerhet i en usikker verden», defineres samfunnssikkerhet som samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv og helse i fare. En grunnleggende strategi med koronahåndteringen er å sikre innbyggernes sikkerhet, spesielt igjennom å ivareta både samfunnskritiske infrastrukturer og funksjoner.

Det har blitt rettet spesielt søkelys mot helsevesenet og på sykehusenes akuttkapasiteter. Hovedargumenter for både vaksinasjonskampanjer og nedstengninger av deler av samfunnet har vært å redusere presset på sykehusene for å opprettholde akuttkapasiteten.

Et annet moment er at koronapasienter fortrenger andre pasientgrupper. Vi har derfor et stort etterslep på operasjoner ved norske sykehus.

Økonomisk perspektiv

Hva er de økonomiske fordeler og ulemper ved tiltak for å redusere effektene av pandemien? Rent konkret så stenges deler av samfunnet ned, fordi vi vil redusere smittespredningen. Vi velger å nedprioritere utelivsbransjen for å redusere trykket på sykehusene.

Nå utgjør uvaksinerte en stadig større del av de som er innlagte på sykehus med alvorlig helsetilstand. Vi stenger med andre ord ned utelivsbransjen fordi uvaksinerte opptar mye plass på sykehusene.

I et økonomisk perspektiv kan det derfor forsvares å nytte koronasertifikat for å holde større deler av samfunnet åpent, men også for å ivareta helsetilstanden til uvaksinerte.

Les også

Aftenbladet mener: «Vi må vente med koronapass»

Hva med resten av verden?

Diskusjonen om manglende vaksinevilje i mange land i den rike delen av verden kommer i et grelt lys hvis vi løfter blikket ut over grensene. Tidligere utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) brukte i april 2021 begrepet vaksinenasjonalisme. Han argumenterer for at det er i egne nasjonale interesser å sørge for en rettferdig fordeling av koronavaksiner globalt, fordi mangelfull utrulling av vaksiner i mange av verdens land kan medføre nye mutasjoner som igjen kan true effektiviteten av vaksinene mot covid-19.

Også WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus advarer om at skjevfordelingen av vaksiner kan føre til at pandemien forlenges unødvendig.

Vaksineres eller ikke

Mange forhold kan påvirke valget om å la seg vaksinere. Det er imidlertid rimelig å stille spørsmål ved om de som velger ikke å la seg vaksinere, bør ha samme friheter som alle andre. Det går an å argumentere for at vaksinen reduserer risiko for alvorlig sykdom og dermed åpner opp for tilgang og deltagelse i samfunnet, på samme måte som førerkort og bilkjøring.

Frankrikes president Emmanuel Macron har lovet å «plage» («emmerder») uvaksinerte til siste slutt. Det er en radikal løsning. Tvang har aldri vist seg å være et godt virkemiddel på sikt. Da er det bedre å belønne dem som bidrar.

Vi skal leve sammen, også etter pandemien! Det bør folk på begge sider, både vaksinetilhengere og vaksinemotstandere, ta inn over seg.

Les også

  1. – Det er segregering

  2. Bør unge voksne ta en tredje vaksinedose? Fagfolk gir ulike råd

  3. 16. desember testet Djokovic positivt – dagen etter ble dette bildet publisert

  4. Klæbo vil ikke ta boosterdosen før OL

  5. Samtlige norske OL-utøvere tilbys boosterdose – ikke alle vil ta den

  6. Koronapass skaper splid blant rogalandspolitikere på Stortinget

Publisert:

Siste om koronaviruset

  1. Ny rekord: 16.877 nye smittetilfeller

  2. Rimelig å spørre om uvaks­inerte bør ha samme fri­heter som alle andre

  3. Derfor var køen foran hurtigtest­boden så lang søndag ettermiddag

  4. Stortinget fredet skjenkestoppen

  5. Koronasertifikat kan bli innført fra neste uke

  6. Nei, moderne ventilasjon er ikke en stor virusspreder

  1. Siste om koronaviruset
  2. Vaksine
  3. Samfunnssikkerhet
  4. Koronaviruset