Testing og stigmatisering av somaliere – tanker fra sidelinjen

DEBATT: I Aftenbladet 31. desember og NRK leste vi at somaliere ansatt i kommunen må teste seg for å se om de er smittet.

– Var kommunen bevisst at de hadde valgt ut mennesker som i en stor grad allerede defineres som en utsatt gruppe? spør Mubarak Ali og John T. Meyer. Foto: Jon Ingemundsen

Debattinnlegg

  • Mubarak Ali
    Leder, Muslimsk Fellesråd i Rogaland
  • John T. Meyer
    Kirkelig Dialogsenter Stavanger
Publisert: Publisert:

Opplevdes det som fordomsfullt og stigmatiserende? Ja.

Var det ment slik? Nei.

Var det fordomsfullt og stigmatiserende? Det er en annen ting. Men det ble kanskje en del av resultatet?

Manglende prosess

Vi ville også følt ubehag med slik testing hvis det hadde truffet en av oss: «Alle på bussen, alle i køen, alle naboene, kollegene, klassekameratene som ser meg nå tenker at jeg er smittet.» Noe som igjen kan bygge opp under tanken om at jeg er forskjellig fra de andre. Ut fra det som sto i mediene, tenker vi at Stavanger kommune (Helse og velferd) hadde en manglende prosess i forkant. Var man bevisst at man hadde valgt ut mennesker som i en stor grad allerede defineres som en utsatt gruppe? Hadde de spurt seg om dette kunne oppleves stigmatiserende og fremmedgjørende? Kommuniserte de med somaliske organisasjoner før de sendte ut beskjeden? Ble de enkelte lederne som skulle sende ut beskjeden til sine ansatte brifet i hvordan dette måtte kommuniseres?

Når det kommer til den smittevernfaglige vurderingen, er det en annen ting. Hvis statistikken er klar på at det er en stor overvekt av somaliere som er smittet, så måtte kommunen gjøre noe. Og sånn sett blir denne gruppen bare en del av andre aktuelle grupper som «vikarer fra Sverige, studenter som kom fra Oslo og skulle jobbe i helsesektoren, folk som har vært på reise i utlandet.»

Varsellamper bør lyse

Men, den store forskjellen er altså at det her er snakk om hudfarge/etnisitet, altså grupper som er lett gjenkjennelige. Og da lyser (bør det lyse) noen varsellamper. «De der må teste seg» setter da i gang uønskede samfunnsmessige ringvirkninger. Både blant folk flest sin oppfatning av en gruppe i samfunnet og selvbildet til den ene gruppen som er valgt ut. Ringvirkninger som helt sikkert ikke var intensjonen, men som burde vært unngått.

Gode prosesser er ofte avgjørende! Da når man målet med færre bivirkninger.

Les også

  1. Stavanger krever at somaliere koronatester seg før de går på jobb

  2. Sprer seg i to klynger

Publisert:
  1. Debatt

Mest lest akkurat nå

  1. Akkurat nå disku­terer eksper­tene Norges koro­naregler. Spesielt på to områder kan det bli endringer

  2. Bor du i borettslag, i Smeaheia, i Bjergsted, på Hinna eller har du hus i naturfarge? Da bør du lese dette

  3. To båter har gått ned på islagt fjord på Høle

  4. Matvognen måtte etter­fylle tre ganger sist helg: Hytte­folket vil ha middag med til fjell­heimen

  5. Går inn for å forlenge smitte­vern­tiltakene i Stavanger til 8. februar

  6. Barneskoler og ungdomsskoler til gult nivå - nå er det disse reglene som gjelder