Er kunsten viktig for samfunnet?

DEBATT: Vi lever i et demokrati der man skal kunne diskutere og veie behov opp mot hverandre. Da må vi kunne svare godt for kunsten og kulturens sak.

I Stavanger foreslås det å kutte i budsjettet til biblioteket på Sølvberget. Bildet er fra mai, da biblioteket kunne gjenåpne etter å ha vært koronastengt. Foto: Jarle Aasland

Debattinnlegg

  • Morten Schjelderup Wensberg
    Morten Schjelderup Wensberg
    Dekan, Fakultet for utøvende kunstfag, UiS
Publisert: Publisert:

Kunst og kultur er uløselig knyttet til samfunn og mennesker. Kulturen er summen av de fellesskap som vi og generasjoner før oss har skapt. Mens kunsten er kulturens drivstoff og gir samfunnet retning og innhold. Kulturen er ikke bare et samfunnsoppdrag. Den er en del av selve samfunnsveven som gjør vi klarer å finne sammen – i stort og smått.

Hvorfor bør samfunnet satse?

Likevel er det ingen selvfølge å nå frem med argumenter om hvorfor samfunnet bør satse på kunst og kultur. Tidligere eksempler er debatten fra i fjor om sangens plass i skolen eller debatten om kunstfagenes og kulturens plass i universitetsstrategien i Stavanger - som heldigvis endte godt til sist! Dagsaktuelle debatter er knyttet til foreslåtte kutt ved biblioteket på Sølvberget, til Norsk Lydinstitutt eller fordelingen av tippemidler mellom idrett og kultur.

Kunst og kultur er forutsetninger for et godt, inkluderende og opplyst samfunn. Kunst og kultur gir oss identitet og samhørighet. Kunsten utfordrer våre perspektiver og hjelper å avklare våre verdier, både egne og fellesskapets. Kunsten yter kritikk og er en av ytringsfrihetens vaktbikkjer. Den tilfører kreativitet og skapende kraft i samfunnet.

Kulturen minner oss om hvor vi kommer fra og hvem vi er. Den gir opplevelser som knytter mennesker sammen i et identitetsfellesskap. Kunsten kan være en døråpner for forståelse på tvers av bakgrunn, alder, utseende eller preferanser.

Kunst og kultur bidrar til å gi tilværelsen mening og innhold. Når livet er vanskelig kan sangen, musikken, dansen, ordet, bildet eller filmen gi oss lindring. Når vi skal feire tyr vi til det samme - riktignok kanskje andre verk eller titler - men like fullt til kunsten og kulturen.

Hvor gode er vi egentlig?

Vi som jobber med kunst og kultur syns gjerne at vi har et godt grep om hva våre fag betyr for samfunnet og hvorfor de er viktige. Men hvor gode er vi egentlig til å kommunisere dette utover egne rekker? Og får kunst og kultur faktisk nok gjennomslag i prioriteringene?

Vi lever i et demokrati der man skal kunne diskutere og veie behov opp mot hverandre. Da må vi kunne svare godt for kunsten og kulturens sak. Og de gode svarene og formuleringene finner vi gjennom debatt og kunnskapsutvikling. Jo bedre kunstens og kulturens samfunnsbidrag er dokumentert og formulert, dess bedre. Og der samfunnsbidrag faktisk kan økes - der nye koblinger oppstår - vil nye argumenter følge med.

Det ligger i kunstens natur å være særlig vanskelig å ramme inn eller definere. Og sånn skal det naturligvis være. Kunsten skal først og fremst være fri og få tale for seg selv. Uten at vi skal avkreve den instrumentell effekt. Men akkurat som kunsten er avhengig av - og ønsker - en levende kunstkritikk, vil kunst- og kulturfeltet også tjene på en levende debatt og kunnskapsutvikling om sitt eget samspill og bidrag i samfunnet.

Det er en fordel å forstå

Mange kunstnere inspireres av å gjøre en forskjell. Da er det en fordel å forstå på hvilke måter kunsten virker i samfunnet. Det vil igjen gi innovasjon både i kunsten og i hvordan vi formidler den.
Forskning på sammenhenger og innovasjon i kunst, kultur og samfunn må gå på tvers av gamle og vante akademiske skillelinjer; kunstnerisk utviklingsarbeid vs. vitenskapelig forskning. Mange av de sammenhenger som vi vil være på jakt etter vil jo nettopp av natur krysse slike linjer. Vi trenger med andre ord en åpen og tverrfaglig tilnærming til kunnskapsutviklingen i nye arenaer der kunstnere, forskere og samfunnsaktører arbeider sammen.

La oss forske på hva som skal til for at kunsten og kunstfagene vil stå seg enda bedre i samfunnet, som kulturpolitikk, kunstnerøkonomi, estetiske fags plass i skole og utdanning og talentutvikling. La oss se på hvordan kunsten er kulturens drivstoff og yter kritikk og kreativitet i samfunnet. La oss forså kulturarven enda bedre og se på hvordan vi kan arbeide med å styrke våre identitetsfellesskap. La oss forske på hvordan kunsten kan øke sitt samfunnsbidrag, for eksempel gjennom innovasjon i publikumsutvikling og formidling. Eller gjennom teknologi eller nye allianser, som i smartbyens kunst. La oss forske på hvordan kunsten og kulturen bidrar til dannelse, likestilling, sosial utvikling og integrering. La oss se på å hvordan kunsten kan bidra til omstilling og det grønne skiftet. La oss se på hvilke helseeffekter kunsten gir.

Ikke minst, la oss se på dette gjennom flerfaglige prismer; fra kunstnerens perspektiv og i dens egen praksis, fra forskerens perspektiv med teori og empiri og fra samfunnets perspektiv.

Med andre ord, la oss satse på forskning på, i og gjennom kunst, kultur og samfunn.

Les også

  1. «Kulturlivet står i ein umogleg situasjon»

  2. – Regjeringa seier dei vil styrka fag som musikk og kunst og handverk. Men dei vågar lite for å få det til.

Publisert:
  1. Kulturpolitikk
  2. Kunst
  3. Samfunn

Mest lest akkurat nå

  1. Ellevill Viking-jubel i Bjarne Berntsens nest siste hjemmekamp

  2. «Du har opplevd nok i livet ditt. Nå skal alt blir bra», sa Mats til Elisabeth. Så døde han på utenkelig vis.

  3. Skadet Erling Braut Haaland ferdig for året

  4. Ellevill julepynting: Naboene satte opp 12 gigantnisser og brukte 100.000 kroner på lys

  5. En ung majestet topper børsen

  6. Bygger du på huset, får du nå en telefon fra skatteetaten