Julen er en historie om utenforskap og fattigdom

Utenforskap og fattigdom preget den aller første julen - som slett ikke la opp til en feiring med gaver og måltider i overflod. Juleevangeliet er en utfordrende tekst, ikke søt idyll.

Finanssektoren opplyser at vi kommer til å handle for 11 milliarder kroner denne julen. Men den første julen handlet om fattigdom - for mange mennesker gjør den fortsatt det. Foto: NTB

Debattinnlegg

  • Arild Vøllestad
    Pensjonert prest, Stavanger
Publisert: Publisert:

Lukas evangelium kapittel 2:1-14 kalles for «juleevangeliet». Opprinnelig var dette ikke et manus for en høytid, og slett ikke for en høytid med overflod av mat og gaver for ganske mange. Heller ikke en tekst for dramafremføringer i kirke, barnehage og skole. Rett nok har teksten fortellerkvaliteter som gjør at den selvfølgelig kan brukes også til dette. Men hvis dette blir den eneste bruk, kan det lett skygge for dypere forståelse.

Opprinnelig ingen feiring av Jesu fødsel

Feiring av Jesu fødsel forekom ikke i nytestamentlig tid. Det begynte i spredte former i Egypt på 200-tallet, og ble offisiell høytid i Romerriket midt på 300-tallet. I nytestamentlig tid og lenge etter var påsken den dominerende høytid. At Jesus hadde stått opp fra de døde var en større begivenhet enn det selvsagte at han en gang var blitt født!

Selv om Lukas sier at han har rådført seg med øyenvitner, er han ikke historiker i moderne forstand. Men han skriver, antagelig en gang på 80-tallet, religiøst fortolket historie. Han vil forkynne at Jesus er den lovede Messias. Derfor er Betlehem viktig, hvor Israels «idealmessias» kong David om lag tusen år tidligere hadde hatt sin base.

Når vi leser juleevangeliet med friske øyne, blir det en meget utfordrende tekst. Ikke en idyllisk parantes.

Og det er like viktig for ham å få fram at Gud gjennom Jesu fødsel går inn i våre kår. Det som evangelisten Johannes uttrykker mer abstrakt: «Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss».

Beretning om utenforskap

Noen viktige detaljer i teksten, sett fra datiden:

  • «Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus at hele verden skulle innskrives i manntall». Med «hele verden» menes den kjente verden, det vil si Romerriket. Keiser Augustus hadde, etter mange års kamp om makten, svingt seg opp til å bli Romerrikets ubestridte enehersker fra år 27 f. Kr. Han var beundret i sin samtid og ble faktisk kalt frelser. En grunn til at Lukas nevner keiser Augustus er kontrasteringen av to ulike former for makt: Den romerske keisers prestisje contra jødenes konge Jesus, som blir født under primitive forhold langt fra alle maktsentra. 
  • «Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria». Landshøvdingen i Syria var romernes ledende representant i Østen, og innskrivningen som Lukas nevner må ha blitt organisert av Kvirinius. Den var lite populær, for den innebar at fra da av skulle skatten betales direkte til romerne, og ikke via de jødiske vasallkonger. Mange forskere mener at bare menn mellom 14 og 60 år var skattepliktige. I så er det påfallende at den høygravide Maria er med. Reisen fra Nasaret til Betlehem tok vanligvis tre dager.
  • «…til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt». Denne formuleringen vitner om et hovedanliggende, nemlig at Jesu slekt går tilbake til kong David. Slektskapsforholdet går via mannen, altså Josef, som her regnes som Jesu jordiske far.
  • «…hun la ham i en krybbe». Våre forestillinger om Jesu fødsel er i stor grad preget av billedkunstens fremstillinger av den hellige familie i stallen, med okse og asen rundt. Akkurat det bildet er lenge etter Lukas sin tid hentet fra profeten Jesaja kapittel 1:3 («En okse kjenner sin eier, et esel sin herres krybbe»). Lukas skriver bare at Jesus ble lagt i en krybbe. Strengt tatt sier ikke det noe mer enn at Jesus ble født på en foringsplass for dyr. Det kan ha vært en stall, en grotte, eller utendørs på en rasteplass langs veien (slike fantes). Det mysterium som kalles inkarnasjonen består altså i noe høyst jordnært. Og dessuten understrekes Jesu utenforskap. 
  • «Det var noen gjetere der i nærheten….». Disse ble de første til å motta det gode budskap (evangelium) at Jesus var født. Hvorfor akkurat dem? Her er mange teorier, jeg nevner to. Den ene bygger på en lokal tradisjon i Betlehem som er eldre enn Lukasevangeliet, som hevder at Jesus ble født i en stall, og at gjeterne i nærheten eide stallen. Det kan forklare at gjeterne lett fant frem til Jesusbarnet. Den andre teorien er at det er et poeng for Lukas å fremheve at gjetere, som hadde lav anseelse i samfunnet og ofte ble regnet på linje med omstreifere og tyver, ble de første til å motta budskapet. Ut fra tradisjonell tenkning hadde det vært mer naturlig at den religiøse elite ved Jerusalems tempel hadde vært de første.

Fattigdomspreget – og Norge i 2020

Juleevangeliet er preget av perspektivene utenforskap og fattigdom. Det ser vi også når Josef og Maria bærer Jesus fram i tempelet i teksten rett etter. Da ofrer de et par turtelduer eller to dueunger (v. 24) – det var småkårsfolks offer. I Marias lovsang rett før heter det: «Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg». Og den voksne Jesus sier om seg selv i kapittel 9:58: «Revene har hi, og himmelens fugler har rede, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile sitt hode på».

Englene forkynte for gjeterne «en stor glede». Vi bør derfor ikke markere dette med gledesløs askese, det er naturlig å feire glede med gode opplevelser og rimelige mengder av god mat. Og juletiden utløser også i 2020 kreative forsøk på å komme i møte folk som trenger det. Samtidig som mange har en ulmende uro over matsvinnet i desember. Og ikke minst luksusbekymringen «hva skal vi gi til dem som har alt?» Den globale nød lar seg ikke dysse ned. Videre finnes det i dagens Norge barn som gruer seg for første skoledag over nyttår, ettersom de vet at deres gaver vil bli stemplet som «ikke fine nok». 

Når vi leser juleevangeliet med friske øyne, blir det en meget utfordrende tekst. Ikke en idyllisk parantes.

Publisert:
  1. Jesus
  2. Jul
  3. Betlehem

Mest lest

  1. Koronababyer er ikke helt som andre babyer

  2. Omkommet person funnet i hus på Osterøy

  3. Noen tabber, men også friske tendenser fra Viking under årets første treningskamp

  4. Dette mener ordføreren og kommuneoverlegen om rånetreffet på Sola