Min vei fra mobbeoffer til fritt menneske

MOBBING: Dette er ubehagelig og vondt å snakke om, men det er også det riktige. Målet mitt med denne teksten er å få mobberne til å forstå hva de gjør med et menneske, og hvilke konsekvenser mobbeofferet må håndtere i flere år – selv etter mobbingen har tatt slutt.

Fremdeles sliter jeg med angst og tilbakevendende depresjoner. Min vei har vært mer humpete enn de fleste andre ungdommer. Det er surt, men jeg har aldri følt meg sterkere. Foto: Gorm Kallestad, NTB

Debattinnlegg

  • Silje Hjertø Brunvær
    Oslo
Publisert: Publisert:

Jeg kommer aldri til å glemme hvordan det føltes å grue seg til skolen hver eneste dag, og møte de samme blikkene, holdningene og kjenne på mangelen av verdi som menneske. Jeg har stadig vært uheldig med klassene jeg har havnet i. Mobbingen var noe som foregikk over flere år av og på, og dette har ført til at jeg sliter med å stole på folk. Selv den dag i dag, fire år senere.

Skolevegring

Siste året på grunnskolen, ble jeg tatt ut av klassen på grunn av alvorlig angst og depresjoner. Jeg klarte ikke lenger å fungere i hverdagen. Jeg måtte sitte på et eget, isolert rom i samme etasje som lærere og rektor. Jeg nektet å komme på skolen dersom jeg måtte gå i en klasse. Jeg utviklet raskt skolevegring. Selv om jeg nesten var usynlig, florerte usanne rykter om meg.

Håpet mitt var at alt skulle bli bedre på videregående. Der tok jeg grundig feil. Overgangen fra å sitte isolert og aldri være ute, til å plutselig skulle være i et klasserom med over 25 elever var tungt og vanskelig.

Etter hvert innså jeg at jeg måtte ta et valg, så jeg droppet ut siste året da heg innså at jeg ikke klarte å fullføre. Hvis det ikke hadde vært for mobbingen, ville jeg klart å fullføre videregående. Ennå tar jeg opp fag for å få studiekompetansen jeg ennå mangler. Fortsatt kjemper jeg med konsekvenser av mobbinga. Hver eneste dag.

Silje Hjertø Brunvær. Foto: Privat

Jeg trakk meg unna

Det er tøft å i det hele tatt gå ut, tøft å møte folk og tøft å stole på folk. Og det er vanskelig å ikke være bitter og sint for det som skjedde, når det pågikk over så lang tid. Konsekvensen av mobbingen var at jeg ikke klarte å holde presentasjoner foran andre medelever, jeg klarte heller ikke å sosialisere i friminutter eller andre sammenhenger.

Jeg ble mer og mer innesluttet, og dette førte til at jeg ble en de andre kunne hakke på. Jeg var lett å plage fordi jeg var sårbar og engstelig og manglet selvtillit og selvfølelse nok til å kunne elske meg selv. Jeg ble jo hele tiden minnet om tusenvis av grunner til at jeg ikke var god nok, ikke kunne, at jeg var lat og giddeløs som ikke kom på skolen.

Å bli invitert til en bursdag eller andre sammenkomster var ikke en glede, men et problem. Et så stort problem, at jeg sluttet å komme. Jeg klarte det ikke.

Utenforskap

Frykten var å bli utestengt igjen og kjenne på følelsen av å ikke høre til. jeg isolerte meg helt. Det sosiale var skummelt og ubehagelig. Angsten min ble gradvis verre og tok etter hvert over livet mitt. Jeg klarte ikke ta buss eller gå på butikken. Satt jeg i bil, måtte jeg gjemme meg. Jeg var fanget i egen kropp og bestemte ikke lenger over meg selv, det gjorde angsten. Dette gikk også ut over mine nærmeste.

Sakte, men sikkert, klarte jeg å ta buss og gå på butikken uten å føle alles blikk i nakken. Litt etter litt tok jeg kontroll over min egen hverdag igjen, men jeg er ikke som før, men jeg har tro på å komme dit med tiden til hjelp. Mobbingen skal ikke få definere meg som person. Mitt håp med å gå ut med dette er å hjelpe andre som har befunnet seg i samme situasjon. Det som er vanskelig i livet trenger ikke at forbli sånn for alltid.

Jeg er på vei

Fremdeles sliter jeg med angst og tilbakevendende depresjoner. Min vei har vært mer humpete enn de fleste andre ungdommer. Det er surt, men jeg har aldri følt meg sterkere. Jeg har hatt vanvittig gode og sterke ressurser rundt meg, blant annet foreldrene mine og samboeren min. De har virkelig kjempet gjennom stormen med meg, uansett for vanskelig det har vært.

En dag skal jeg studere, forhåpentligvis neste høst. Dette skal ikke få ødelegge for meg i fremtiden, tvert imot. Erfaringene har formet meg som person, og jeg har aldri vært stoltere over meg selv enn det jeg er nå. En dag vil jeg finne tilbake til meg selv, finne den sprudlende, sjarmerende og blide jenta som jeg vet fortsatt finnes der inne. Jeg skal få tilbake selvfølelsen og selvtilliten jeg en gang hadde, og denne gangen skal ingen få ta det fra meg.

Publisert:
  1. Mobbing

Mest lest akkurat nå

  1. Høyre-profil lanserer massive kommunesammenslåinger i Rogaland: Vil bruke tvang

  2. Smitte ved Sandnes-skole – holder stengt fredag

  3. Teslaen oppdaget tyvene mens eieren lå og sov

  4. Katten Molly var savnet i fem uker. Så fant familien henne på Facebook

  5. En lørdag i 1969 reddet Anna Ingeborg Valand to barn opp fra Breiavatnet. Fremdeles vet hun ikke hvem de er

  6. 447 nye koronasmittede registrert siste døgn