Når alt rakner, starter det ofte tidlig

DEBATT: Overgrep mot barn er en av de største truslene mot folkehelsen her i landet, og dette må vi som samfunn ta på alvor. Barns behov for beskyttelse må alltid gå foran foreldrenes ønsker.

Publisert: Publisert:

«Barn skal alltid tas på alvor når de viser tegn til at ting ikke er bra», skriver Cille Ihle. Foto: Colourbox

Debattinnlegg

  • Cille Ihle
    Medlem av Stavanger bystyre og levekårsstyret (H)
Denne artikkelen er over to år gammel

Regjeringen la høsten 2014 frem en tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og unge (2014-2017). I levekårsstyret i Stavanger har vi nettopp hatt følgende NOU til høring: NOU 12:2017 «Svikt og svik».

Nedslående

Dette er en svært viktig utredning, men den er dessverre dyster og nedslående lesing på flere felt: Bekymringer vedrørende barn blir meldt for sjeldent inn. Barn opplever å ikke bli trodd. Barn utsettes for vanskelige «avhørssituasjoner», og antall overgreps- og voldsutsatte barn holder seg stabilt. Det er et klart behov for å tydeliggjøre ansvarsområder og samarbeidslinjer i organiseringen av informasjonsarbeidet til barn og unge om vold og seksuelle overgrep.

Barns beste må omfatte alle barn i Norge, også barn i asylmottak som i følge FNs barnekomite er særlig sårbare. At voksne, foresatte og omsorgspersoner kan gjøre barn vondt, er for de aller fleste helt naturstridig. Flere belastninger som ung fører til verre helse som voksen.

Overgrep mot barn er en av de største truslene mot folkehelsen her i landet, og dette må vi som samfunn ta på alvor. Barns behov for beskyttelse må alltid gå foran foreldrenes ønsker.

Les også

Når alt rakner

Les også

Høie vil ut og se elendigheten

Ta tegn på alvor

Barnevern, barnehager, skolene, tannleger, helsevesen, politi og sosialtjenester må komme mer på banen. De må notere og registrere det de ser. «Du ser det ikke før du tror det» (tittelen på en bok som kom etter Christoffer-saken), setter søkelyset på at vi som jobber med barn og unge, må ha på oss de rette brillene. Vi må ha øynene åpne og ta tegn på at barn som lider under grov vold, alvorlig omsorgssvikt og seksuelle overgrep på alvor. Vi må tørre å ta tak i det. Vi må tørre å se det. Og det viktigste av alt er at barn må være trygge på at det hjelper å si fra. Barn skal alltid tas på alvor når de viser tegn til at ting ikke er bra.

Lavterskeltilbud

Stavanger kommune har gode erfaringer med et eget tverrfaglig konsultasjonsteam som er et lavterskeltilbud som bistår kommunens ansatte i saker som dette. Jeg var til stede på et dagsseminar tidligere i oktober med disse. Helsesøster Solveig Ude og etterforskningsleder i Kripos Kåre Svang, begge fra Oslo, var foredragsholdere her. Det de begge sier er at alle barn er alles ansvar, og vi har alle et ansvar når noe er galt. Vi må ikke lide av handlingslammelse. Som ansatt i skolen registrerer jeg at det først er det siste året det har vært fokus på at man skal tørre å spørre barn om de ubehagelige spørsmålene. Det verste som kan skje om man spør et barn om han eller hun lider overlast, er at vi tar feil. Taushetsplikten må aldri stå i veien for at man jobber tverrfaglig sammen. Opplysningsplikten står over alt, så lenge det er til barnets beste.

Målet er å bli best

Etter å ha hørt Rådmannen legge frem budsjettet for de kommende år, der han sa at vi «skal bli best på psykiatri og rus», vi skal sette inn tiltak for de som trenger det mest. Og det kan vi «fordi vi er Stavanger». På samme måte vil jeg at vi i Stavanger sammen har som mål å bli best, også på dette området. Vi må ha lav terskel for å melde ifra, og vi skal ha som mål å klare og beskytte barn som har det vondt, bedre enn vi gjør i dag. En god barndom varer livet ut.

Publisert: