Hjelp fremfor straff – hvor skal hjelpen komme ifra?

DEBATT: Ordlyden fra «straff til hjelp» er misvisende og skaper urealistiske forventninger blant folk. I desember 2019 leverte rusreformutvalget sin utreding (NOU2019: 26) til helseministeren om fremtidens ruspolitikk i Norge.

Publisert: Publisert:

«Det er lite hensiktsmessig og logisk å straffe folk for å innta rusmidler og som under gitte omstendigheter bare gjør skade på seg selv», skriver Gudrun Wiik Larsen. Foto: Illustrasjonsbilde/Scanpix

Debattinnlegg

  • Gudrun Wiik Larsen
    Pårørende og sosionom med videreutdanning i psykisk helsearbeid og master i sosialfag

Ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av narkotiske stoffer til eget bruk, overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Det vil si en avkriminalisering for bruk, kjøp og besittelse opp til en viss mengde narkotiske stoffer.

Stein til byrden

Som styremedlem i en pårørendeorganisasjon leverte jeg et høringsinnspill til utvalget, der jeg imøtekom en avkriminalisering. Det er lite hensiktsmessig og logisk å straffe folk for å innta rusmidler og som under gitte omstendigheter bare gjør skade på seg selv. Noe som bør gjelde uavhengig om rusmiddelet er illegalt eller legalt. Som pårørende og ansatt innenfor rus- og psykisk helsetjeneste (ROP), har jeg erfart at bøter som ofte er straffen for bruk og besittelse, bare legger stein til byrden for folk som allerede har det vanskelig nok fra før. Heller blir det ikke bedre ved at folk får det på vandelen og på den måten blir utestengt fra bestemte yrker og utdannelser.

Dersom reformen fører til et rush av folk som ønsker hjelp på frivillig basis, har vi et hjelpeapparat som ikke er godt nok rustet til å ta imot.

Ordlyden fra straff til hjelp er likevel misvisende og skaper urealistisk forventninger til hjelpen som følger reformen. Siden det med reformen ikke følger flere ressurser, reiser jeg spørsmål om hva slags hjelp og hvem hjelpen er tiltenkt. Alle vet jo det, at mange av de som bruker illegale rusmidler, hverken trenger hjelp og av ulike grunner ikke tar imot hjelp.

Les også

Rusreformen: 70 prosent tror flere vil prøve narkotika dersom det ikke er straffbart

Oppleves som en straff

Videre hersker det uvisshet blant folk hvorvidt det blir fritt fram for bruk og besittelse av narkotiske stoffer. Derimot, vil forbudet fortsatt gjelde og politiet vil ha en sentral rolle ved å avdekke narkotikabruk. Narkotiske stoffer vil bli beslaglagt, noe som nok vil oppleves som en straff for mange rusmiddelavhengige, der de igjen må ut og jakte etter nytt stoff.

Blir en person pågrepet med narkotika, vil politiet vedta oppmøteplikt hos kommunal rådgivningsenhet. Dersom personen samtykker, gjennomføres en kartlegging og individuelt tilpasset rådgivning og eventuell henvisning til videre instanser. Utvalget foreslår at det ikke gis sanksjoner dersom pågrepne unnlater å møte. Noe som flere sentrale aktører reiser spørsmål ved, spesielt ovenfor ungdom som er i risikosonen til å utvikle et rusmiddelmisbruk og avhengighet.

Belønning?

Spørsmålstillingen er relevant, for hvordan skal man best kunne hjelpe ungdom som unnlater å møte og i så fall hva må til, pisk eller gulrot? Dersom gulrot, kunne det vært en ide å gi ungdom opp til en viss alder, en type belønning for å få dem til å møte opp. For eksempel ved å gi gavekort, kinobilletter, inngangsbilletter til fotballkamper eller andre aktuelle arrangementer, o.l.

Dersom reformen fører til et rush av folk som ønsker hjelp på frivillig basis, har vi et hjelpeapparat som ikke er godt nok rustet til å ta imot. Per i dag er det lange ventetider for å komme inn i rusbehandling og alt for få avrusningsenheter som ofte innebærer for kort tid til avrusning og forlenger ventetiden ytterligere. Ikke minst, trengs hjelpen ovenfor ROP-pasienter og rustes kraftig opp. På tross av ROP-retningslinjen (2012) om integrert behandling for samtidig rus og psykiske lidelse, har det vist seg at hjelpetilbudene ovenfor disse på langt nær dekker hjelpebehovene godt nok.

Hjelp gjennom soning

Paradoksalt nok er det snart igjennom soning og kriminalomsorg eneste måten hardt belastede rusmiddelavhengige får hjelp. Flesteparten av de rusmiddelavhengige som soner i fengsler, soner for andre lovbrudd enn besittelse og bruk av narkotika. Erfaringer har vist at det er en del mennesker som blir hjulpet innenfor rammene av et fengselsopphold. I noen fengsler finnes det rusmestringsenheter, tilbud om ulike aktiviteter, oppstart med aktuell medisinering, eksempelvis substitusjonsbehandling. Fengselsdommer gir også mulighet til å sone på paragraf 12, som innebærer å sone deler av dommen i rusbehandling.

Publisert:

Les også

  1. – Vi ønsker en ansvarlig rusreform

  2. Fra straff til hjelp

  1. Debatt
  2. Narkotika