Klima- og miljømoralismen bommer på målet

KRONIKK: Når bilkjøring, flyreiser og kjøttkonsum blir målestokk for miljøsvineri, glemmer vi fort fellesskapets totale forbruk.

Publisert: Publisert:

«Veien er kort til å moralisere over arbeiderklassefamilier på sydenferie, selv om de nok flyr mindre enn middelklassefolk som skal delta på internasjonale konferanser eller løpe maraton i New York. […] Folkedugnad er vel og bra, men det er en reell politisk vilje til å gjennomføre målrettede, strukturelle miljøtiltak vi virkelig trenger», skriver Johannes R. Volden. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Johannes R. Volden
    Samfunnsviter og skribent

Moralisering og skam er gjengangere i miljødebatten.

Miljøkampen preges av «dydsflagging» og «selvforherligelse», hevder Espen Goffeng i en kronikk i NRK Ytring.

«Klimabevegelsen kan moralisere med rette», svarer Synne Sørgjerd: «Å spise kjøtt er mindre bærekraftig. Å fly er mer klimafiendtlig».

Hvorvidt klimabevegelsen har mandat til å moralisere, kan selvfølgelig diskuteres. Men i hvilken grad vil det gagne fellesskapet i møte med klimakrisen?

Les også

Tina Bru om olje og klima: Ja til Lofoten og nei til kirka

Endret atferd må til

Problemet med moraliseringen er ikke skammen den medfører. Den er i og for seg berettiget: Ifølge Forskning.no har nordmenn nest høyest personlig forbruk i Europa, og viser til tall fra Statistisk sentralbyrå. Men skammen er lite produktiv om vi ikke klarer å endre atferd. Problemet er at skamretorikken legger ansvaret for miljøet på forbrukerne, samtidig som forbrukernes makt til å bekjempe klimaendringene er begrenset.

Vi kan skamme oss til kjøttfri mandag og til å droppe en flytur. Men lite tyder på at vi kan skamme oss til kun 1,5 graders oppvarming i 2050.

Hva vi sier og hva vi gjør

Å få bukt med ens egen opplevelse av miljøskam handler gjerne om symptomlindring: Vi endrer historiene vi forteller om eget forbruk før vi faktisk endrer atferd. En rekke studier viser at miljøbevisste folk ofte har høye karbonavtrykk selv.

Veien er kort til å moralisere over arbeiderklassefamilier på sydenferie, selv om de nok flyr mindre enn middelklassefolk som skal delta på internasjonale konferanser eller løpe maraton i New York.

Som forbruker er det lett å ta tak i enkeltsaker: Noen blir veganere, noen slutter å fly, noen tar et aktivt valg om ikke å få barn. Så føler vi at vi har gjort vårt for miljøet.

Vi glemmer at en veganer kan ha gullkort hos SAS, en togreisende kan fråtse i biff, og en barnløs kan være shoppoholiker. Når bilkjøring, flyreiser og kjøttkonsum blir målestokk for miljøsvineri, glemmer vi gjerne det som tross alt er viktigst: totalforbruket vårt.

Gang på gang ansvarliggjøres forbrukerne, selv om mer effektive politiske tiltak kunne ha blitt iverksatt. Det kan oppfattes som paradoksalt når statsministeren oppfordrer til nasjonal folkedugnad mot mikroplast, samtidig som oppdrettsnæringen bidrar til minst like store utslipp av mikroplast som klesvasken til alle norske husholdninger til sammen.

Skal vi bevege oss mot et bærekraftig samfunn må det legges til rette for et mer bærekraftig forbruk. Folkedugnad er vel og bra, men det er en reell politisk vilje til å gjennomføre målrettede, strukturelle miljøtiltak vi virkelig trenger.

Folks subjektive opplevelser

Som forbrukere gjør vi klokt i å redusere eget forbruk av plast, kjøtt, drivstoff og flyreiser. Men vi kan ikke forvente at alle nordmenn skal greie å leve mer miljøvennlig når rimelige klær er fulle av syntetiske materialer, når kjøtt er billigere enn vegetariske alternativer, når det mangler gode løsninger for kollektivtransport i distriktene, eller når en flyreise koster halvparten så mye som en togreise som tar dobbelt så lang tid.

Vi må ikke glemme at det fortsatt er mange nordmenn som føler at de har viktigere ting å tenke på enn eget karbonavtrykk. Berettiget eller ei – vi er nødt til å ta i betraktning folks subjektive opplevelser dersom vi skal redusere utslippene våre.

Det blir dermed en forenkling av et komplekst problem å si, som Sørgjerd, at «du kan gjøre verden litt bedre for mange – hvis du gir opp Granca og indrefilet»(«Granca» er det samme som Gran Canaria). Og å redusere eget forbruk av e-post og musikkstrømming utgjør neppe en enkel måte «å redde litt av kloden på» (Dagsavisen 27.11.19). Å redde kloden er ikke enkelt, og man redder – dessverre – ikke en liten bit av den hver gang man tar en togtur eller husker handlenettet.

Dette betyr ikke at vi som forbrukere skal forbli fråtsende hedonister til biffen tas fra oss og flykvoter blir innført. Nei, det betyr bare at overdreven moralisering og skamretorikk overfor nordmenns forbruk er en malplassert og sannsynligvis lite effektiv strategi for fremtidig bærekraft.

Når det haster

Ifølge nye beregninger fra FNs klimapanel ligger vi svært dårlig an til å nå målene i Parisavtalen. Rekordbrannene som herjer i Australia, har hittil tatt livet av en milliard dyr og produsert omlag åtte ganger mer CO2 enn Norge slipper ut på et år (400 millioner tonn totalt). Vi kan vente flere slike branner i framtiden. Det begynner med andre ord å bli ordentlig krise.

Vi har ikke mye mer tid til rådighet. Nå må vi tenke større.

Jo lenger vi tviholder på tanken om at vi kan redde verden bare vi er flinke nok som forbrukere, jo lenger vil vi være fastlåst i strukturer og systemer som ikke gagner miljø og klima. Det er våre folkevalgte politikeres jobb å sørge for at fellesskapets ressurser blir forvaltet på en bærekraftig måte i møte med klimaendringene. Først når vi får lagt til rette for bærekraftig forbruk, kan vi eliminere miljøskammen.

Det er først og fremst politikere og næringslivsledere som undergraver framtidig bærekraft, som bør skamme seg – ikke Ola Nordmann som måtte ta fly for å nå hjem til julaften.

Publisert:

Les også

  1. Frp ønsker å framstille det som om iskant-diskusjonen handler om for eller mot oljå. Det er feil

  2. Thunberg: – Ingenting har egentlig blitt gjort

  3. – Mange har god økonomi og gjennomfører lange fly- og cruisereiser med en hyppighet jeg ikke trodde var mulig

  4. Stavanger–Bergen kan bli verdens første elfly-rute

Mest lest akkurat nå

  1. Preikestolen: – Vi taper noen millioner

  2. Søket går over i ny fase – leter nå etter antatt omkommet

  3. Politiet henlegger sak om bilbrann i Hundvåg­tunnelen

  4. Snart avgjøres det hvem som blir ny Venstre-leder: En av disse har hatt fire ukers ferie i juli. Den andre to dager.

  5. Forbudet mot ferjedrift over Høgsfjorden er årsaken til dagens dårlige debattklima

  6. Var på vei over Skagerrak da de så uvanlig farkost

  1. Klimaendringer
  2. Miljø