Ja, menneskene påvirker klimaet

KRONIKK: Kan vi mennesker påvirke klimaet? Det virker rart at våre utslipp av gassen karbondioksid (CO₂), som det bare er 0,04 prosent av i atmosfæren, skal kunne påvirke klimaet i så stor grad som det hevdes.

Publisert:

Noen av gassene i atmosfæren, som karbondioksid, fanger varmestrålingen fra Jorden og reflekterer den tilbake og varmer Jorden (røde piler). Uten dem ville Jorden i snitt vært 33 grader kaldere enn nå. Og med for mye av dem får vi global oppvarming. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

Jostein Mamen
Klimaforsker, Meteorologisk institutt

Vi vet at drivhusgassene, som vanndamp og CO₂, har evnen til å fange varmestrålingen Jorden selv sender ut. Det gir en drivhuseffekt som gjør at gjennomsnittstemperaturen på Jorden er ca. 15 grader. Uten oppvarmingen fra drivhusgassene ville gjennomsnittstemperaturen vært -18 grader. Vanndampen står for ca. 50 prosent av drivhuseffekten, skyer for 25 prosent og CO₂ for 20 prosent. Metan (CH₄) og ozon (O₃) og noen andre gasser står for de siste 5 prosentene.

Vi forstår betydningen av CO₂ bedre når vi vet at 98 prosent av gassene det er mest av i atmosfæren, nitrogen, oksygen og argon, ikke bidrar til drivhuseffekten. Dette kan illustreres enkelt: Hvis vi tenker oss at lufta består av 10.000 molekyler, vil 9800 av dem ikke ha noe å si for drivhuseffekten. Det vil være knapt 200 vannmolekyler og bare fire CO₂-molekyler. Det høres fortsatt ubetydelig ut, men når man tar prøver av lufta og måler hvor mye varmestråling de fire CO₂-molekylene fanger, tilsvarer det like mye som ca. 50 vannmolekyler.

Vi forsterker drivhuseffekten

CO₂ er en livsnødvendig gass, og det er ikke riktig å kalle den en forurensning. Grunnen til at det ordet ofte dukker opp i klimadebatten, er at når vi mennesker forbrenner kull, olje og gass, slippes det også ut små forurensningspartikler som sot og svovel. Disse partiklene kalles aerosoler, og det er de som bidrar til luftforurensning.

Over de siste to millioner år har klimaet på Jorden noenlunde regelmessig vekslet mellom kalde istider med lavt CO₂-innhold (rundt 0,02 prosent) og varmere mellomistider med høyt CO₂-innhold (rundt 0,03 prosent). Denne regelmessigheten skyldes langsomme forandringer i hvordan Jorden beveger seg i sin bane rundt Solen.

På vei ut av en istid stiger temperaturen i flere hundre år før mengden CO₂ øker. Det er da nærliggende å tro at det er temperaturen som styrer CO₂. Men, det er en forhastet slutning: Prosessen går begge veier, slik at økt mengde CO₂ vil gi høyere temperatur.

Og det er jo nettopp det som skjer nå: Atmosfæren tilføres CO₂ gjennom vårt forbruk av de fossile brenslene og ved nedhogging av skog. Dette gir en forsterket drivhuseffekt. Konsekvensen er at temperaturen på Jorden stiger, isen smelter, havnivået stiger og havet forsures. Klimaendringene skjer mange ganger raskere enn hvis det bare hadde vært naturlige faktorer som var årsaken.

Klimaregnestykket

Det ligger naturligvis et regnestykke bak kunnskapen om at det må være CO₂, og ikke sola, som står bak klimaendringene vi nå ser. Men, før vi viser resultatene av regnestykket, må vi si litt om hvordan ting henger sammen. Noen prosesser kan forsterke eller dempe en pågående klimaendring: Når temperaturen stiger, vil snø og is smelte. Lyse flater som snø og is reflekterer mye av sollyset. Men når isen smelter, vil en mindre del av sollyset bli reflektert, og en større del gå til oppvarming, noe som gir enda høyere temperatur, som så smelter mer snø og is, og så videre. Vi kaller dette en forsterkende tilbakekopling.

Hva sier regnestykket oss? Enhver fordobling av CO₂-mengden gir en økning på rundt 1 grad, hvis tilbakekoplingene ikke tas med. Denne verdien er det ikke faglig uenighet om. Men, tilbakekoplingene, særlig på grunn av mer vanndamp i atmosfæren, gjør at temperaturen vil stige mer enn 1 grad. De fleste beregningene ligger på mellom 2 og 4 grader, med en gjennomsnittsverdi på snaut 3 grader. Noen få forskere har regnet seg fram til ca. 1 grad her også, mens andre igjen har fått verdier på mer enn 6 grader. IPCC, FNs klimapanel, mener at både de laveste og høyeste verdiene er lite sannsynlige.

Hvorfor vet man at sola ikke står bak klimaendringene nå? Sollyset er altfor stabilt til å kunne forklare den globale oppvarmingen. Strålingen fra Solen varierer bare med 0,1 prosent i løpet av den 11-årige solsyklusen. Regnestykket viser at strålingen fra Solen hadde måttet øke med nesten to prosent for å gi en like stor oppvarming som det en fordobling av CO₂-mengden gjør.

Les også

Naturfotografene ser klimaendringene i Norge før de fleste andre. Se bildene de tar av utviklingen.

Vi påvirker, dermed kan vi gjøre noe

Vi kan altså ikke forklare klimaendringene vi opplever nå uten å ta med menneskeskapte bidrag: Oppvarming på grunn av mer CO2 i atmosfæren og avkjøling på grunn av aerosolene. Men, dermed har vi mulighet til å gjøre noe med det: Bare ved å redusere CO2-utslippene ned mot null vil temperaturen på Jorden stabilisere seg – riktignok først etter flere titalls, om ikke hundretalls, år. Inntil det skjer vil klimaendringene fortsette. Noen vil være gunstige, som at færre vil dø av kulde, og at vekstsesongen på høye breddegrader vil bli lengre, mens andre vil kunne være sterkt ødeleggende og ramme oss hardt. Å redusere risikoen for disse må være et felles mål.

Publisert: