Kulturell identitet i stål og betong

FOTBALL: Kjøp og salg er blitt en del av fotballen. Jeg mener allikevel det er tre ting en klubb aldri bør selge.

Publisert: Publisert:

Den nye Øster Hus Arena i Sandnes ligger klar og skulle åpnes med kamp mellom Sandnes Ulf og Viking i dag, men det satte koronaepidemien en stopp for. Foto: Jon Ingemundsen

Debattinnlegg

  • Mathias Wijnen
    Arkitekt og vikingsupporter

Kultur er viktig. Kultur gir livet flere fargenyanser, det fører folk sammen og sier noe om det å være menneske som vitenskapen aldri kan klare.

Kultur også helt vesentlig for å skape identitet, både personlig og på samfunnsnivå. Her er i Norge er det bred enighet om viktigheten av kultur. I årets statsbudsjett ble det for eksempel satt av hele 19,9 milliarder kroner til formålet.

Les også

Bekreftet: Sandnes Ulf – Viking blir avlyst: – Trist

Les også

Viking utsetter supporterarrangement

Les også

Supporterne om mulig utsettelse av seriestart: – Det er bare trist

Byenes fotballklubber

Idrett er også kultur. Noen land og byer er så heldige at de har et idrettslag som er blitt en del av stedets kulturelle identitet. Her i Stavanger har vi Viking. I Sandnes har de Sandnes Ulf.

På et kulturelt nivå er disse klubbene i større grad byenes klubber enn klubbene til dem som formelt sett eier dem. Uten kjærlighet og interesse fra supporterne, hadde lagene knapt nok eksistert.

Annenhver uke gjennom store deler av året møtes spillere og innbyggere til andakt på stadion. Disse kjempene i stål og betong er viktige bærebjelker i byens kulturliv, på linje med kulturhus, torg og konserthus. Besteforeldre kan berette om tribunejubel fra en svunnen storhetstid, barnebarn kan fortelle om banestorming da opprykket var sikret.

Og man trenger ikke å gå langt tilbake i tid for å finne eksempler på hvor viktig Viking er for Stavanger. Hvor mange gråtende siddiser var ikke å se på da kongepokalen ble løftet på tradisjonsrike Ullevål en desemberdag i fjor?

«Skeidartårnet» på Valberget?

I fotballen er det meste, som kjent, til salgs. Folk selges over en lav sko. Draktene har mer reklame enn en videosnutt på vg.no. Kjøp og salg har blitt en tilleggsdimensjon til spillet på banen, et spill rundt selve spillet.

Jeg mener allikevel det er tre ting en klubb aldri bør selge. Det ene er navnet på klubben, det andre er fargen på drakten. Og det tredje er navnet på scenen der spillere og tilskuere møtes til høytid.

Det burde egentlig gi seg selv. Se for deg følgende pressemelding: «Kommunen har solgt navnet på Valbergtårnet. Fra nå av skal du si Skeidartårnet.» Eller hva med Unibet Domkirke? Eller Zalando.no-parken langs Storåna? Det hadde blitt rabalder.

Stadionnavn

Jeg vedder på at flere har et personlig og lidenskapelig forhold til tribunene i Jåttåvågen enn til Valbergtårnet, allikevel var det ikke mange øyenbryn som ble hevet da Viking i 2018 solgte stadionnavnet til en lokal bank. Dette til tross for at vi innbyggerne gjennom kommunen bidro med flere titalls millioner skattekroner da anlegget ble bygget. Vi stilte attpåtil med gratis tomt.

Mediene begynte straks og ganske konsekvent å bruke det nye navnet, og etter hvert har supporterne fulgt etter. Å selge navnet på stadionet er med på å vanne ut byens kulturelle eierskap til klubben og sniker reklame inn i kulturelle fotballdiskusjoner rundt kaffemaskinen, hvor slikt absolutt ikke hører hjemme.

Les også

Få oversikt: Disse idrettsarrangementene rammes av koronaviruset i Norge

I dag skulle det være Sandnes sin tur, om åpningen av det nye fotballstadionet i Sandnes ikke hadde blitt avlyst på grunn av koronaepidemien. Da skulle elleve lyseblå og elleve mørkeblå helter klappes inn på Østerhus Gruppens arena av seks tusen ivrige nord-jærbuer. Ikke et vondt ord om Øster Hus, men Øster Hus Arena er overhodet ikke noe verdig navn for hulen til ulvene fra Sandnes.

Publisert: