Kostholdstiltaket i Klimakur 2030 er et kinderegg

DEBATT: Tiltaket vil ikke bare føre til reduserte klimagassutslipp, men det vil også gi betydelige positive bieffekter for nordmenns helse, vår selvforsyning og alle dyrene som lever sine liv i kjøttindustrien.

«Mens svin slipper ut 2,4 karbondioksid-ekvivalenter per kilo produsert enhet, er tallene for bønner 0,86, erter 0,49 og havre 0,47», skriver Kaisa Sogge-Hautala.

Debattinnlegg

  • Kaisa Sogge-Hautala
    Kaisa Sogge-Hautala
    NOAH, for dyrs rettigheter
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

I innlegget «Bedre med importert «planteburger» enn norsk svinefilet?» 28. mai skriver adm. direktør i Norsvin Olav Eik-Nes at Norsvin er kritiske til kostholdstiltakene som presenteres i Klimakur 2030, som løfter frem kjøttkutt som det absolutt mest effektive klimatiltaket innenfor landbrukssektoren. Til tross for en ubestridelig klimaeffekt mener Eik-Nes at kostholdstiltaket vil være negativt at tre grunner, stikk i strid med fagkunnskapen.

Selvforsyningsgraden vil øke

For det første mener han at «Det vil være negativt for selvforsyningsgraden i Norge», men i Klimakur 2030 er det faktisk beregnet at selvforsyningsgraden i Norge vil øke med minst 11 prosent om tiltakene iverksettes. Tidligere studier av Universitetet i Nord og Nordisk ministerråd viser også at Norge ved redusert kjøttproduksjon og forbruk vil kunne øke sin selvforsyningsgrad betydelig.

Les også

Bønder droppar plog, kunstgjødsel og sprøytemiddel

For det andre påstår han at «Det vil være negativt for arealbruk», men om nordmenn spiser mindre kjøtt vil det frigjøre store arealer, både i Norge og i utlandet som kan brukes til langt mer effektiv menneskemat eller til restaurering av vill natur. Både FNs naturpanel og flere prominente forskere understreker viktigheten av å lage plass til restaurering av villmark og naturlige habitater for ville dyr.

Spiser mer rødt kjøtt enn anbefalt

For det tredje mener han at «Det vil være negativt for ernæringen», til tross for at mange nordmenn spiser langt mer rødt kjøtt, inkludert svin, enn det som er anbefalt maksimalt inntak av Helsedirektoratet. Det fører ikke bare til negative helsekonsekvenser for dem som spiser for mye rødt kjøtt, deriblant økt risiko for diabetes, fedme, hjerte- og karsykdommer og flere typer kreft, i tillegg har Helsedirektoratet beregnet en samfunnsøkonomisk gevinst på minst 30 milliarder per år om nordmenn reduserer inntaket av rødt kjøtt tilsvarende kostholdsrådene.

Eik-Nes er også bekymret for at økt forbruk av plantebasert mat vil basere seg på importerte proteinråvarer, men det er jo nettopp husdyrproduksjon (og fiskeoppdrett) som er årsak til at vi importerer over 500.000 tonn soya hvert år i Norge. Å bruke soya direkte til menneskemat, er en langt mer effektiv ressursutnyttelse. I tillegg er det gode muligheter for å øke produksjon av proteinvekster i Norge, Agrianalyse har anslått at vi kan øke produksjonen fra dagens 8000 dekar til over 300.000 dekar, og det finnes allerede flere prosjekter som jobber med å realisere dette.

Så påpeker han at svinekjøtt kan ha like utslipp som visse importerte planteburgere, men generelt er planteproteiner langt mer klimavennlig enn svinekjøtt, uansett. Mens svin slipper ut 2,4 CO₂-ekvivalenter per kilo produsert enhet, er tallene for bønner 0,86, erter 0,49 og havre 0,47.

Store, dyrevelferdsmessige problemer

Det Norsvin ikke nevner, er at norsk svinenæring har store, dyrevelferdsmessige problemer, noe Brennpunkt dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» så tydelig viste. 99 prosent av norske griser lever innestengt hele livet, og fratas det meste som er av verdi for dem; de har ikke krav på å grave i jorda, trå på gress eller utøve annen naturlig adferd. Slaktegriser har kun krav på 0,8 m² hver. Opptil 85 prosent av grisunger har unormale ledd, og 20–30 prosent av griser har liggesår.

Les også

Bedre med importert «planteburger» enn norsk svinefilet?


Les også

  1. Bondelaget mener kjøttkutt vil rasere næringen

  2. Økokrim: Dyreverns­aktivist handlet i nødrett da hun deltok i mishandling av griser

  3. Gi grisen et verdig liv

  4. Mattilsynet: Ikke god nok velferd for slaktegris i Rogaland

  5. Rogalands dyrevelferdsproblem

Publisert:
  1. Kostholdsråd
  2. Helsedirektoratet

Mest lest akkurat nå

  1. – Etter å ha kranglet, fikk jeg med meg én test

  2. Lyse blir nedringt, men strøm-analytiker fraråder fastpris

  3. Aldri har Norge hatt en spiller med annen hudfarge enn hvit. Nå skjer det noe.

  4. – Håpløs «Kiss and fly» ved Stavanger lufthavn

  5. Ett skisenter åpner denne helgen - flere neste helg

  6. Drone stengte Stavanger lufthavn to ganger