Hvor sårbare er vi egentlig i Norge?

DEBATT: Vi har ofte hørt at vi bor i verdens tryggeste land og at vi er godt i stand til å ta vare på oss selv. Det var kanskje den oppfatningen de fleste hadde før 12. mars 2020. Da stengte Norge og vi så hvor sårbare vi kan være.

Publisert: Publisert:

«Det koster å ha en beredskap. Det koster å tilrettelegge for en større grad av å være selvforsynt. Det være seg matvarer, jordbruk, legemidler eller generell godt vedlikeholdt infrastruktur», skriver Wenche Meinich-Bache. Foto: Illustrasjonsbilde/Scanpix

Debattinnlegg

  • Wenche Meinich-Bache
    Fylkeskontakt, Norsk Toatalforsvarsforum (NTF)
iconDenne artikkelen er 138 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Men hvor mye tenker man egentlig på sårbarhet, og hvor stor vekt legger våre myndigheter på dette? Et tankekors er at det er 20 år siden vi hadde en skikkelig utredning om dette. Da la sårbarhetsutvalget (Willoch-utvalget) fram sin innstilling (NOU 2000:24 – Et Sårbart Samfunn). Har vi lært noe av dette, og hvor sårbare er vi egentlig her i Norge?

Når man skal beskrive sårbarhet er det kanskje først greit å prøve å definere hva vi mener med dette. Sårbarhetsutvalget sa i sin tid at «Sårbarhet er et uttrykk for de problemer et system vil få med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet.»

Når vi ser på de siste 2-3 måneder kan man trygt si at definisjonen om sårbarhet har kommet til anvendelse. Problemer og utfordringer for å få samfunnet til å fungere har vært mange. Mye har vært løst, og regjeringen har tatt tak i utfordringene. Det skal de ha.

Les også

Norges kriselager gir mat til under 13.000 innbyggere i én uke

Les også

Norge har Vestens laveste selvforsyning av korn

Tar for lett på enkelte ting

Imidlertid kan det synes som man tar lett på enkelte ting. Jeg skal ikke gå inn på smittevernutstyr og kapasiteter i helsevesenet, selv om det er store utfordringer her. Jeg tenker heller man skal ha fokus på matvaresituasjonen og matforsyninger.
Næringsministeren uttalte seg om dette for en tid tilbake. Hennes syn var at det ikke var eller hadde vært noe problem med matforsyningen de siste månedene.

Vel, vi så hva som skjedde da folk hamstret i to-tre dager. Det løste seg, men det viste litt av sårbarheten. Hva om dette hadde vart over lengre tid? Hva om årsaken hadde vært klimatiske, med dårlige avlinger og lite mat i de landene vi normalt importerer fra? Hadde det da vært enkelt å si «matvareforsyningen og beredskapen er god nok»?

Ny, total gjennomgang

Nå har enkelte politikere våknet og satt fokus på matvareberedskap, reserver, selvforsyningsgrad og generell sårbarhet. Det er kanskje på tide, nå etter 20 år, å se på totalforsvaret, beredskap og sårbarhet på nytt.

Samfunnet har endret seg. Avtaler, handel, demografi og klima er blitt annerledes.

En ny, total gjennomgang, med tanke på om vi kan klare oss selv under uønskede hendelser, skulle vært gjort for lenge siden. Riktignok utarbeider Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sine risikoanalyser, men det er i det alt vesentlige delutredninger. Det store bildet og den grundige gjennomgangen fra Sårbarhetsutvalget er det vi mangler.

Vi er sårbare, og det er her totalforsvarstanken kommer inn. «Totalforsvarskonseptet innebærer at man skal kunne benytte alle sivile og militære ressurser i en samlet forsvarsinnsats, men tilrettelegger også for et samarbeid mellom sivile og militære virksomheter for å motstå og håndtere kriser og katastrofer i fred. Det er gitt som virksomhetsidé at den sivile beredskapen skal, med sikte på kriser og krig, sørge for at samfunnet fungerer mest mulig normalt, gi befolkningen størst mulig sikkerhet for liv, helse og velferd, samt yte støtte innenfor rammen av det norske totalforsvar», som det ble sagt av Sårbarhetsutvalget.

Det koster

Det koster å ha en beredskap. Det koster å tilrettelegge for en større grad av å være selvforsynt. Det være seg matvarer, jordbruk, legemidler eller generell godt vedlikeholdt infrastruktur. Men har vi egentlig råd å neglisjere dette? Det gjelder strengt tatt din og min sikkerhet.

Vi har, forhåpentligvis, kommet oss over det verste av pandemien. Hva kan det da være som skulle skape utfordringer? Det kan være så mye. Jeg tenker bare at vi har hatt den mest snørike vinteren på 60 år. Varmen begynner å komme og dermed snøsmelting.
Hva vil dette medføre? Hvor sårbare er vi egentlig?

Publisert:

Korona-viruset

  1. Raja til kulturlivet: – Ikke avlys!

  2. Raja vil redde julekonsertene

  3. Åpent for søknader i tredje krisepakke til idretten

  4. Ny smittebølge møtes av målrettede tiltak istedenfor massenedstenginger

  5. Når pandemien er over…

  6. WHO-studie: Remdesivir er ineffektivt i behandling av covid-19

Les også

  1. Fattigdom kan følge pandemien, Norge tar til orde for samarbeid

  2. – Er det risiko for matmangel i Norge?

  1. Korona-viruset
  2. Debatt
  3. Koronaviruset
  4. Beredskap
  5. Sikkerhet