Fremtidens legeutdanning tilpasset morgendagens helsevesen

KRONIKK: Grimstadutvalget ønsker at flere norske leger skal studere i Norge, men det er ikke klart hvor og hvordan dette skal skje. Vi mener vi det er på tide å tenke nytt.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Å utdanne leger er et viktig samfunnsoppdrag. Studentene skal tilegne seg grunnleggende profesjonsverdier, være helhetstenkende og lære i et miljø preget av både akademisk og praktisk tilnærming.

Medisinstudiene er i økende grad integrerte studieprogram, hvor grunnleggende fagkunnskap settes i direkte relasjon til sykdommer i den kliniske virkeligheten. Studenten forstår nytten av basalkunnskap. Såkalt spirallæring, hvor større grad av kompleksitet og dybde innføres når temaer gjennomgås på ny, er sentralt.

Følge pasienten i utdanningen

Studentens møte med ny kunnskap skal ikke være tilfeldig, men koordinert for å hjelpe studenten å se sammenhenger. Vi ser færre tradisjonelle forelesninger fordi studenter lærer bedre av å bli aktivisert i grupper. Gruppeundervisningen bør kombineres med klinisk undervisning hvor pasienter følges over tid. Erfaringer fra diskusjoner i gruppene brukes pasientnært, og kunnskap bygges videre i gruppene.

Studentenes progresjon og prestasjon skal evalueres. Eksamensfokus styrer studentatferd mer enn læringsmål. Studentene må oppfylle de nødvendige kunnskapskrav, men det finnes mer hensiktsmessige måter å gjøre det på enn skriftlige eksamener.

Pasientbehandling skjer oftere poliklinisk, og inneliggende døgnbegrenses. Studenter bør følge slike pasientforløp for å bedre forstå symptombilde, utredning, diagnosesetting, behandling og oppfølging. Fordi mye av dette skjer utenfor sykehuset, må studentenes læringsarena også være utenfor sykehus.

Det er vanskeligere å følge en pasient med flere sykdommer enn å lære om enkeltdiagnoser. Men realiteten er kompleks. Legen møter ikke en sykdom, man møter en pasient. Å følge pasienten gjør det lettere å integrere aspekter utover sykdomslære og behandlingsprinsipper, som etiske prinsipper, overdiagnostikk og -behandling, risikovurdering, forebygging og potensielle komplikasjoner.

Ved å følge pasientforløpet vil studentene også bli bedre i stand til å samhandle, som gir bedre pasientsikkerhet. Når medisinstudiet utdanner leger inn i det helsevesenet de skal jobbe i, vil man lettere kunne utvikle helsetjenesten.

Norge må utdanne flere

47 prosent av norske medisinstudenter studerer i utlandet. Grimstadutvalgets rapport om framtidig medisinutdanning – som har vært ute på høring, med høringsfrist 15.2.20 – foreslår at flere skal studere i Norge.

Les også

Regjeringens eksperter anbefaler legeutdanning i Stavanger

Les også

– Nærmere har Stavanger aldri vært et medisinstudium

Universitetet i Stavanger (UiS) kan hente hjem 70 utenlandsstudenter per år. Studentene vil fullføre de siste tre årene i Norge og få den kompetansen som den nye forskriften for medisinutdanning i Norge krever.

Medisinstudiet kan være tradisjonstungt, men vi er i en unik posisjon til å tenke helt nytt, se til utlandet og lene oss på ny forskning og kunnskap om medisinsk utdanning. Og vi kan gjøre dette i en region som huser et av landets største akuttsykehus og betjener en befolkning på 369.000, et sykehus som kan skilte med landets fjerde største fødeavdeling og samarbeider med et universitet som allerede tilbyr flere helseutdanninger, doktorgradsløp innen medisin og teknologisk kompetanse.

UiS ønsker å opprette et legestudium som baserer seg på klinisk, erfaringsbasert læring sammen med organisert læring ved universitetet. Det vil skape et godt læringsmiljø i en by med 13.000 andre studenter. I tillegg til det sosiale studentliv-aspektet, er det en ulempe å flytte klinisk undervisning ut av universitetsbyen fordi forskning og undervisning/utdanning skilles. Det gjør det sannsynligvis også vanskeligere å integrere grunnleggende fagkunnskaper med klinikk – et grunnprinsipp i den integrerte modellen.

Sterke lokale ressurser

UiS er teknologisterkt på grunn av oljeindustrien. Dette er ressurser som kan brukes i en helseteknologisk satsing. SAFER og Laerdal Medical er godt etablerte institusjoner. I tillegg til 182 medarbeidere med PhD, hvorav 118 leger, og 34 professorer ved Stavanger universitetssjukehus, har regionen et allmennmedisinsk forskernettverk. Det er nødvendig med engasjement for å bygge et innovativt studium, men regionen har også kompetanse til å bære et integrert medisinstudium tuftet på moderne pedagogiske prinsipper og teknologiske læringsverktøy.

UiS ønsker å utdanne medisinstudenter, og det uten at de eksisterende miljøene vil lide. Tvert imot tror vi at det vil styrke muligheten for å bygge et større nasjonalt akademisk miljø. Primærhelsetjeneste, teknologi og samhandling vil være hjørnesteiner i fremtidens helsevesen, hvor mer og mer behandling og oppfølging foregår i kommunene og ikke på sykehuset.

Norge må utdanne leger som er kompetente til å gå inn i de rollene som er forventet. Vi ønsker å bidra med en moderne utdanning som kan levere modne, profesjonelle utøvere av faget, som forstår utviklingen medisinfaget står overfor, og som vil bidra til å løfte norsk primærhelsetjeneste og sykehusfag videre.