Alle har rett til helsehjelp – også utsatte innsatte

DEBATT: Innsatte i Norge er en enormt belastet gruppe som per i dag ikke får nødvendig oppfølging.

Publisert: Publisert:

«Slik det er i dag, blir de innsatte utsatt for både dobbel straff og dobbelt svik. Først fratas de friheten – så retten til helsehjelp. De sviktes av foreldre og de sviktes av systemet», skriver Tove Gundersen. Foto: Illustrasjonsbilde/Scanpix

Debattinnlegg

Tove Gundersen
Generalsekretær, Rådet for psykisk helse

Barndommen kommer ikke i reprise, og for noen er dette faktisk en stor lettelse. En høy andel av innsatte i fengsel ble utsatt for grov svikt og mangler i oppveksten. Hvorfor kuttes det nå i tilskuddsordningen som skal finansiere kommunenes helsetilbud til de innsatte?

Vanskelig å akseptere

Nesten alle som sitter i fengsel, har tegn på psykisk lidelse. Hele 92 prosent, for å være eksakt. Vi vet blant annet at over en tredjedel av dem vokste opp med rusmisbruk i hjemmet og cirka 40 prosent ble misbrukt i barndommen. Da er det vanskelig å akseptere at samfunnet ikke ønsker å gi innsatte et mer verdig liv og en behandlingsform som med større sannsynlighet vil virke og gi dem bedre psykisk helse.

Det er jo ikke sånn at problemene fordufter med et pennestrøk.

Faktum er at det nå kuttes i Helsedirektoratets tilskuddsordning over statsbudsjettet som skal bidra til å ivareta og forbedre kommunens tilbud om helsetjenester til innsatte i fengsel med hele 13,7 millioner, eller 9,2 prosent. Begrunnelsen er et mindre forbruk av ordningen. Det er vanskelig å skjønne hvordan det kan ha seg at ønskene om finansiering er fallende når problemet er så påfallende. Kjenner ikke kommunene godt nok til hva ordningen kan finansiere? Eller har de ikke kapasitet til å følge opp?

Det er jo ikke sånn at problemene fordufter med et pennestrøk. Vi vet fra forskning at innsattpopulasjonen er en marginalisert gruppe som sliter på flere og ofte sammensatte områder – både psykisk og somatisk. Tidlig omsorgssvikt gir blant annet mange av de innsatte en påfølgende sårbarhet i nære relasjoner, overhyppighet av rusproblematikk og vold og overgrep. Hvis vi skal forebygge for nye lovbrudd, må vi gi den enkelte innsatte mulighet til å få hjelp og støtte i settingen av verdige soningsforhold, noe som innebærer systematisk helsehjelp med drastiske endringer i isolasjonspraksisen.

Dobbel straff

Svikta barn blir sårbare voksne, og når vi vet at denne gruppen trenger umiddelbar helsehjelp mener vi i Rådet for psykisk helse at denne kunnskapen utløser en forpliktelse. Slik det er i dag, blir de innsatte utsatt for både dobbel straff og dobbelt svik. Først fratas de friheten – så retten til helsehjelp. De sviktes av foreldre og de sviktes av systemet.

Kriminalomsorgens rammevilkår må dramatisk bedres hvis vi skal få en organisering som rehabiliterer folk og forebygger nye lovbrudd ved løslatelse. Innsatte i Norge er en enormt belastet gruppe som per i dag ikke får nødvendig oppfølging. Flere menneskerettslige organer har rettet kritikk mot praksisen, og selv FNs menneskerettighetskomité har kritisert Norge for bruken av isolasjon og mangel på helsehjelp. Komiteen uttrykker at et mangelfullt tilbud leder til forverring av innsattes helsetilstand og gir tydelige anbefalinger om å etablere et fungerende tilbud. Kriminalomsorgen forsterker altså psykiske helseutfordringer ved nåværende isolasjonspraksis og mangel på psykisk helsehjelp.

Problemene står i kø

Så hvor tar millionene veien når problemene skal løses? «Tjenester til innsatte vil ha særlig oppmerksomhet i 2020» står det i statsbudsjettet for 2020. Da stusser vi på at denne tilskuddsordningen bygges ned, når problemene står i kø og mange flere enn i dag kunne blitt hjulpet til et bedre og mer samfunnsnyttig liv.

Publisert: