Kåre Reiten tar feil om rus og psykiatri

DEBATT: Aftenbladet 9. april refererer i en artikkel til Kåre Reiten sin uttalelse i debatten «Etter Siw»: «Hadde sannsynligvis mislyktes likevel».

Les også

«Hadde sannsynligvis mislyktes»

Denne artikkelen er over fire år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Vi som har jobbet med alvorlig psykisk lidelse og rusavhengighet, vet av erfaring, at du tar feil, Kåre Reiten (leder i kommunalstyret for levekår i Stavanger). God samhandling og informasjonsflyt om nødvendig informasjon for at annet helsepersonell kan gjøre sin jobb i tilstrekkelig grad, redder og bedrer liv. Det samme gjør behandling, både under tvang og frivillighet. Hvorfor? Fordi det muliggjør mennesket bak rusen å komme frem og få økt grad av valg og kontroll over eget liv. Ved tilstandsbilder så omfattende og alvorlige som i Siw sitt tilfelle, forsvinner håpet og ønsket om en annen tilværelse, og omgivelsene og traumatiske erfaringer gjør det nærmest umulig å komme seg ut av tilstanden, uten omfattende hjelp.

Ulike former for hjelp

Det man vet om bedringsprosesser hos mennesker med alvorlig psykisk lidelse og rusavhengighet, er at det krever langvarige, sømløse og koordinerte hjelpetjenester, og ulike former for hjelp og behandling på ulike tidspunkt og i flere omganger.

Til tross for at en del av disse menneskene kan være vanskelige å hjelpe, vet man at gjentatte forsøk, selv de som ikke betegnes som «vellykkede», kan lede til at personen likevel får et bedre liv enn tidligere. For noen kan dette innebære økt rusmestring og bedre evne til å ivareta seg selv og mer forsiktighet rundt hvilke situasjoner man setter seg i.

Håpefulle, vellykkede tilfeller

For andre kan det være å be om hjelp selv neste gang, når personen selv ser at det går mot å bli like galt som det var tidligere. Noen får tilbud om Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), som i seg selv er livreddende behandling, og som faktisk i mange tilfeller bidrar til at folk får et tryggere, bedre og mer stabilt liv, og noen på sikt også et rusfritt liv, etter LAR. Andre ønsker faktisk videre frivillig behandling etter tvang, og håpløse tilfeller kan lære oss at de faktisk er det motsatte, håpefulle, vellykkede tilfeller!