Nei til vindkraft i heiene

DEBATT: Europas kraftbehov kan ikke løses ved å ødelegge Norges og Rogalands natur.

Publisert: Publisert:

«Hele utbyggingen av vindkraft seiler under flagget av «det grønne skiftet», men det spørs om ikke flagget er falskt», skriver Olav Bakken. Her fra Høg-Jæren Energipark. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Olav Bakken Jensen
    Utflyttet rogalending
  1. Leserne mener

Til deg, du hei og bleike myr / med rotorblad, / der vindmast stig og motor gnyr, / eg gjev mitt kvad.

Ja, slik kan en i disse dager radbrekke Arne Garborg.

Men dette er alvor. Norges Vassdrags- og elektrisitetsdirektorat (NVE), la 1. april ut sin rammeplan for vindkraftutbygging i på fastlandet i Norge. Og dette er ingen aprilspøk.

Høg-Jæren har allerede fått sin del av vindkraftutbygginga som synes over store deler av distriktet. Men nå skal det gås grundigere til verks.

Av 43 analyseområder legger NVE ut 13 områder som de mest aktuelle og anbefalte. I stor grad går det ut over lavere fjellpartier (heier) i kystområder i Sør Norge, også Rogaland. I nordfylket er store deler av Haugalandet lagt ut, i sørfylket er det nettopp heiene fra Frafjord og østover langt inn i Vest-Agder, inkludert Sirdalen som får unngjelde.

Ikke bare naturvern, men kulturvern

Dette er områder som tidligere er lite berørt av større utbygginger, selv om vassdragsutbygging flere steder har satt sitt preg på landskapet. Men mens vassdragsutbygging stort sett har en horisontal virkning, har vindkraft med turbiner i to-hundremeters høyder en enorm vertikal virkning med en estetisk forurensning på hundrevis av kvadratkilometer. Det estetiske er heller ikke den eneste skadevirkning. Dette er naturområder av stor verdi, for beiting, jakt og fiske, naturmangfold, friluftsliv og naturopplevinger. Beitebruken har også medført at området i stor grad også er et kulturlandskap med stier og støler. Det er dermed ikke bare naturvern det er snakk om her, men kulturvern. Når det gjelder biologisk mangfold, har det vært mye snakk om hvor viktig skogen i Norge er. Men hei-landskapet har også en rik biodiversitet, knyttet til fjellplanter og dyreliv. Ikke minst er myrene viktige, særlig for binding av karbon og dermed for å motvirke klimaendringer. Vindkraftanleggene krever jo stor utbygging av veier med oppfylling av myr og andre terrengskader som skjemmende skjæringer i fjell.

Rogalendingers identitet er i stor grad knyttet til mulighetene for å komme opp fra tettbygde strøk til disse hei- og fjellområder for rekreasjon sommer som vinter. De fleste har opplevelser og minner fra disse områdene, og som de bærer med seg resten av livet.

Falskt flagg?

Hele utbyggingen av vindkraft seiler under flagget av «det grønne skiftet», men det spørs om ikke flagget er falskt. Norge har allerede overskudd av energi, som i det alt vesentlige fornybar, selv om vi naturligvis skal arbeide for å erstatte fossil energi. Et argument som ofte er brukt, er at Norge skal være «et grønt batteri» for Europa. Men det er egentlig eksport via kabler og privat profitthensyn som egentlig driver vindkraftutbyggingen. Eksport av de 30 TWh det teoretisk planlegges for innen 2030, utgjør mindre enn 1 prosent av Europas energibehov. Det er i stor grad tyske pensjonsfond som stikker av med profitten. Er vi villige til å ofre unik rogalandsk natur for det? Europas energibehov kan bare møtes ved alternativer som ikke er naturødeleggende i andre land.

Stolt nederlag

Rogaland har allerede bidratt med betydelige mengder fornybar vannkraft til storsamfunnet. Tidligere redaktør i Stavanger Aftenblad Per Thomsen kjempet en drabelig kamp mot kraftutbyggingen i kjærlighet til naturen i fylket. Den kampen tapte han, men det var et stolt nederlag. Arven etter Per Thomsen bør løftes av alle rogalendinger i kampen mot denne vanvittige, planlagte vindkraftutbyggingen.

Send vindturbinene til havs. Rogalendinger med erfaring fra oljå får til det. En vinn-vind løsning!

Publisert: