Tåkete om olje- og gassindustrien

DEBATT: I innlegget «Høgre sin nye oljepopulisme tåkelegg» i Aftenbladet 17.8. skulder Wenche Skorge Høgre for tåkeleggjande retorikk og å kikke for mykje i bakspegelen. Eg synes at ho i iveren etter å stenge ned norsk olje- og gassnæring, sjølv tåkelegg debatten.

Publisert: Publisert:

«Eg vil oppmode Wenche Skorge til å svinge sverdet mot andre enn Norge si olje- og gassnæring viss nedgang i globalt karbondioksid-utslepp er målet hennar», skriv Rolf Schei. Foto: Jon Ingemundsen

Debattinnlegg

  • Rolf Schei
    Sivilingeniør og siviløkonom, Stavanger
Les også

Wenche Skorge: Høgre sin nye oljepopulisme tåkelegg

Eg vil difor gjerne kommentere eit par punkt utan å gå inn i det partipolitiske. Eg begynner med artikkelserien der forfattarane Anne Karin Sæther og Ola Borchgrevink på oppdrag frå Agenda, tankesmia til Skorge sitt eige parti, har sett på klimafornekting i Norge. I artikkelserien «Den norske klimafornektelsen», «Klimatvil i oljeindustrien» og «klimafornektelsens politiske slagside» konkluderer forfattarane med at klimafornekting har størst grobotn på Vestlandet og spesielt i miljø som er direkte råka av olje- og gassnæringa, gjerne litt utpå høgresida. Alle som er for framleis satsing på oljenæringa, kan dermed avvæpnast med at dei er i ein tilstand forfattarane beskriv som «kognitiv dissonans» og berre tenkjer på å rettferdiggjere eigne jobbar. Dette må vere gefundenes fressen for Skorge og greitt å ha med seg vidare i korstoget mot Norge si olje- og gassnæring. Eg kan vanskeleg lese artiklane som anna enn eit bestillingsverk for å diskreditere meiningane til alle som jobbar i olje- og gassindustrien vest for vass-skiljet.

Les også

Høyre vil kjempe for oljejobbene: Hvis vi ikke passer litt på, så kan vi fort bli litt «sørlandsby»

Svært ulike føresetnadar

Når det gjeld utsleppsreduksjonar frå 1990 til i dag, blir Norge samanlikna med Sverige i Skorge sitt innlegg, utan å nemne at dei to landa har hatt svært ulike føresetnadar for reduksjon i denne perioden. Dette er godt beskrive i Stein B. Jensen sin artikkel i Energi og Klima «Klima og Statistikk: Hvor imponerende er svenskenes utslippskutt?». Svenskane sin nedgang skuldast i stor grad at dei har gått vekk frå oljefyring til oppvarming, der Norge allereie hadde el-basert fyring. Riktignok har utsleppa frå olje-og gassektoren auka, men for å sei det med Jensen sine eigne ord: «Dersom denne næringen ikke hadde eksistert innen våre grenser, men bare på britisk og dansk sokkel, ville vi antageligvis kunne ha slått svenskene i prosentkampen om utslippsreduksjoner, men verden hadde neppe sett mindre utslipp.»

Det Skorge også bør få med seg, er at det også er rikeleg med høve til å trø feil i jakta på nye energiløysingar og fornybare energikjelder. Eit eksempel på dette er vindkraftverk på land, som i løpet av sommaren har køyrt seg fast i myrene på Frøya utanfor Trøndelagskysten. Der diskuterer dei no om ein kan kjøpe seg fri frå å bygge vindkraftverka. Til og med Naturvernforbundet (der Skorge sjølv er styremedlem) går no inn for å revurdere allereie godkjente konsesjonar. Kvar skal då fornybarstraumen til Teslabatteria som du nemner i artikkelen din, då kome ifrå? Tesla sitt megabatteri tilsvarer dessutan same energimengde som ein får i løpet av eit tidels sekund med norsk gassproduksjon.

Svinge sverdet mot andre

Eg vil avslutningsvis oppmode Skorge til å svinge sverdet mot andre enn Norge si olje- og gassnæring viss nedgang i globalt CO₂-utslepp er målet hennar. Fokus på å kutte ut olje- og gassproduksjon eller trua på at ny fornybar energi skal løyse problemet, er på kort sikt eit villspor og tåkelegg debatten rundt kva som verkeleg må til for å nå målet i klimalova. Målsetjinga om 40 prosent reduksjon i utslepp med 1990 som referanseår innan 2030, er berre mogleg med massivt kutt i forbruk. Vi har ikkje tid nok til å endre energisystema våre fram mot 2030. Om det er realistisk å oppnå målet eller ikkje, er eit heilt anna spørsmål.

Publisert:

Les også

  1. – Med sin nye oljepopulisme sviktar Høgre som styringsparti

  2. Equinors klare tale: Sats på havvind nå, ellers kan det være for sent

  3. Dobbelt så mye utslipp fra Equinors nye tungolje-gigant


  1. Klima
  2. Klimapolitikk
  3. Klimaendringer
  4. Forskning og vitenskap
  5. Naturvernforbundet