Målloven i utakt med språklig virkelighet

DEBATT: Det er utopi å tro at nynorsk kan reddes ved hjelp av tvang og statlige subsidier.

Publisert: Publisert:

«Universiteter og høyskoler bruker mye tid og ressurser i et forsøk på å få opp andelen nynorsk. En målform som kun et svært lite mindretall av studentene etterspør», skriver Arve Waage. Foto: Illustrasjon/Scanpix

Debattinnlegg

  • Arve Waage
    Viseformann i Bokmålsforbundet

I en artikkel i Stavanger Aftenblad 31. juli opplyses det at ingen av universitetene eller høyskolene oppfyller kravet til nynorskandel, fastsatt i Målloven (Lov om målbruk i offentleg teneste av 11.01. 1980). Det er ikke det minste rart. Lovens krav står overhodet ikke forhold til andel nynorskbrukere i samfunnet.

Nybø må skjerpe seg

Statsråd Iselin Nybø, som uttaler seg til Aftenbladet, mener at universitetene må skjerpe seg. Det er heller statsråden som bør skjerpe seg. Som minister for høyere utdannelse burde hun være den første til å ivareta studentenes interesser, og respektere deres valg av målform. I stedet er hun mer opptatt av å påtvinge studentene en målform de ikke ønsker. Statsråden burde selv ta et initiativ til å gjøre noe med den utdaterte målloven.

Dagens mållov fastsetter for riksinstitusjoner, som inkluderer universitet og høyskoler, at ingen av målformene skal være representert med mindre enn 25 prosent. Dvs. at nynorskandelen skal være mellom 25 og 75 prosent.

Til tross for et batteri av juridiske og økonomiske særtiltak for nynorsk, fortsetter nedgangen, som den har gjort i over 75 år.

Skattedirektoratets statistikk 2018, for valgt målform i skattemeldingen viste på landsbasis, at bare 9,6 prosent valgte nynorsk. Forsvarets statistikk 2018, for valgt målform ved sesjon, viste på landsbasis, at kun 2,3 prosent av ungdommene valgte nynorsk.

Våren 2018 valgte bare 3,6 prosent av studentene nynorsk, mens minimumsandel til nynorsk ved universitetene, i henhold til Målloven, er det syv ganger så mye. Ved UiS var nynorskandelen kun 3,4 prosent.
Allerede i dag har samtlige universiteter og høyskoler en nynorskandel som godt overstiger andel nynorskstudenter.

Viktigere oppgaver

Universiteter og høyskoler bruker mye tid og ressurser i et forsøk på å få opp andelen nynorsk. En målform som kun et svært lite mindretall av studentene etterspør. Man skulle tro at universitetene hadde langt viktigere oppgaver å bruke sine tildelte ressurser på.

Bokmålsforbundet er av den prinsipielle oppfatning at alle statsansatte, inkludert de ved universiteter og høyskoler, må få bruke den målform de selv ønsker.

Skulle man allikevel ha en kvoteringsordning, må kvoteringen ta utgangspunkt i den reelle andel av hhv. bokmåls- og nynorskbrukere.
Bokmålsforbundet vil oppfordre ledelsen ved samtlige universitet og høyskoler om å ta saken opp med våre politiske myndigheter, slik at man kan få opphevet den udemokratiske målloven, alternativt at loven blir revidert og utformet i henhold til vanlige demokratiske prinsipper.

Publisert:

Les også

  1. Nybø til univer­site­tene om nynorsk: – Nå er det skjer­pings

  2. «Mållaget har laget mye støy i forbindelse med valg av målform i Vestlandsregionen»

  3. Takk til Rogaland, som sto opp for bokmålsbrukerne!

  1. Debatt
  2. Nynorsk
  3. Iselin Nybø