Moderne familiers tidsklemmeliv- skaper det ekte lykke?

Hva er lykke og hva skaper lykke? Jeg våger meg på en annerledes definisjon en lykkeindeksen. Er ikke lykke fellesskap og tilhørighet med de vi er glade i, samhandling med den naturen vi vandrer i og er en del av, og kontakt med vårt indre menneske, og til slutt; Tid.

Norge ligger høyt på lykkeindeksen, men er vi egentlig så lykkelige i våre travle liv, undrer innsenderen.
  • Øivind Lundh
    Sirevåg
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Hvert år gjennomfører FN-sambandet en spørreundersøkelse i hele verden som kalles Lykkeindeks. Lykkeindeksen er en skala der innbyggerne vurderer ulike faktorer som bygger opp under lykke, eller glede i livet.

Norge har ligget på en stabil 6 plass i flere år der Finland har ligget på toppen, og nå ligger Afghanistan på bunn. I lykkemålingen ser en på inntekt målt i BNP per innbyggerne, forventet antall leveår med god helse og omsorg basert på om personer har slektninger eller venner som de kan regne med hjelper dem når de trenger det. Frihet til å kunne velge å leve livet du ønsker å leve livet slik du ønsker det, er også med i målingen. Det er også sjenerøsitet, basert på om befolkningen gir penger til veldedige formål Korrupsjon, basert på hvor mye korrupsjon befolkningen tror det er i samfunnet.

Løper etter klokka

La meg introdusere en helt vanlig hverdag for en tobarnsfamilie i «lykkelandet Norge» som faktisk gjør så godt de kan ut fra de økonomiske forutsetningene som er lagt til grunn. Klokken er 17, begge barna har kommet hjem fra henholdsvis skole og SFO og barnehage. Både mor og far har fulltidsjobber og nå skal alt skje. Pizzaen hives i mikroen, barna skal kjøres til aktiviteter, vaskemaskinen skal settes på, hunden må ut og luftes, og så har barna forhandlet seg fram til en times spilletid før de sovner over kveldsmaten.

Klokka er 20 og neste dag skal forberedes. Foreldrene sjekker vær, hva trenger barna av klær, lager matpakker, sjekker timeplan, har vi gått glipp av foreldremøter? Hvem lufter hunden i morgen tidlig før hele hurven styrter ut av døra kl. 07.30? Familien scorer høyt på alle 7 indikatorene og blir et lite lykkeland i miniatyr.

Jeg vil gå inn på det å ha tid. Men da ikke som en ny verdi som skal presses inn i en travel hverdag, men en plass å være. Hva er det som får oss til å tro at «lykkefamilien» vår er lykkelige med de verdiene som ligger til grunn for lykke?

For meg som arbeider ved akuttpsykiatrisk mottakspost og ser mye ulykke, er det viktig å sjekke ut virkeligheten i et gammelt ordtak: «På fruktene skal treet kjennes». Ifølge NHI er det over 9000 jenter som prøver å ta sitt eget liv hvert år, mens tallet for gutter er 4000. Nesten 1/3 av alle norske gutter og jenter forteller at de har hatt suicidale tanker og mer enn 1 av 10 ungdommer har forsøkt å skade seg selv. Ifølge barnevernsstatistikk fra 2021 er 50520 barn på barnevernstiltak. Tallet er stigende. Barnevernet gikk igjennom 54468 bekymringsmeldinger i 2021.

Jobber mye, føder få

Skolen anslår at ca. 50 prosent av elevene i videregående enten har behov for ekstra tilrettelegging, eller har en diagnose fastsatt av spesialisthelsetjenesten. Så, hva er det ved vår utvikling som gjør at vi befinner oss i en situasjon der fellesskapet er truet, og barn og unge fyller hjelpeapparater med sykdom og ensomhet? Spørsmålet er komplekst.

Jeg ønsker å reflektere over et forhold som kanskje gir oss noe av svaret. I stor grad er det kapitalismen som legger føringer for normer og verdier, altså penger. I etterkrigstiden ser vi hvordan dette har utviklet seg til å dreie seg om at alle må ut i arbeid. Systemet baserer seg på økt forbruk, BNP opp og ledigheten må være marginal. Før dreide lønna seg om brød på bordet, nå dreier det seg om underholdning, reiser og selvrealisering. Dette fører meg inn på hvordan dette påvirker familien, både som fellesskap og organisasjon.

I og med at begge foreldre må ut i arbeid, har vi etablert et betydelig apparat gjennom barnehage og SFO- dekning som tar seg av barna, sosialiserer dem oppdrar dem og etablerer et virkelighetsbilde som fremstår som bærekraftig og samfunnsnyttig. I kjølvannet av denne politikken går mellom 40–50 prosent av alle ekteskap og samboerskap i oppløsning. Norske kvinner har en fødselsrate på 1,48 og denne synkende for hvert år. I tillegg aborteres det ca. 15000 barn hvert år. Har barn blitt en økonomisk salderingspost vi egentlig ikke har verken råd til eller tid til?

Kanskje Lykkefamilien hadde blitt enda lykkeligere uten barn? Det kan virke som om fruktene av de verdiene vi forfekter ikke stemmer med realitetene. Om Norge scorer høyt på lykkeindeksen stemmer sikkert om en ser på forutsetningene men, frukten smaker fortsatt surt og dersom frukten er sur. Hva skal vi da si om treet?

Publisert: