Fem flyktninger drukner daglig i Middelhavet og vi vet det

DEBATT: Hver eneste dag setter tusenvis av mennesker ut på havet. De har håp om et bedre liv, og ei framtid. I gjennomsnitt drukner fem personer hver eneste dag, i sitt desperate forsøk på å krysse Middelhavet.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Hver dag drukner i gjennomsnitt seks personer i Atlanterhavet, i et fortvilet ønske om et bedre liv for seg og sine nærmeste.

Budbringeren fra helvete, Kristina Quintano, deler informasjon med oss hver dag. Hun rapporterer om båter med flyktninger om bord som er i havsnød, om hvor de er, og at de trenger hjelp. Vi får høre om båter som blir nektet å gå til kai, og mennesker som må tilbringe dager og uker stuet sammen på et skip, med et fortvilet mannskap som ikke har ressurser nok til å hjelpe.

Drømmer og håp knuses

Budbringeren forteller at ei to år gammel jente døde rett før jul etter at hun ble reddet av italiensk kystvakt. Båten jenta var om bord i, sammen med 43 andre, velta utenfor Lampedusa. For noen dager siden rapporterte hun om forlis i Atlanterhavet. Der ble fem mennesker funnet i live. De hadde vært til sjøs i 13 dager, i en båt sammen med 41 andre. Drømmer og håp ble knust underveis for de 41 andre som ble borte på havet.

Hun formidler historier om pushback i Egeerhavet. Dette er resultatet av en villet politikk fra mange politiske partier i Norge og Europa, et stengt Europa som bidrar til desperate handlinger fra mennesker i nød, mennesker som tar sitt barn på armen, setter seg i en overfylt gummibåt og seiler mot et håp om ei framtid. For altfor mange blir håpet knust, og havet blir deres grav. Resultatet et at fem mennesker drukner hver dag i Middelhavet. Hver dag. Mennesker som har rett til å søke asyl, men som aldri kommer så langt.

Menneskeverd for alle

Vi kan ikke si at vi ikke visste. Jeg har en drøm om at vi kan gi livet tilbake til mennesker som har flyktet, enten de sitter i flyktningeleir på øyene i Middelhavet eller i asylmottak i Norge. Det sitter mennesker på mottak på femte, tiende eller femtende året her i landet, mennesker som ikke får opphold, men som heller ikke kan returneres, de er ikke mange, men de er de ureturnerbare menneskene.

Vi kan ikke bare late som de ikke finnes, for de sitter fastlåst uten mulighet til å arbeide, uten rett til tannlege eller helsehjelp, og uten verdighet. SV fikk økt den økonomiske støtten til de som bor på mottak i Norge, men målet er at de ikke må leve på mottak. Målet må være å gi opphold for de ureturnerbare.

Yemane var en av de ureturnerbare. Han levde på mottak i 25 år og døde ensom 8. januar 2016. Yemane minnes med markeringer rundt om i landet 8 januar hvert år. Fem druknede om dagen er ikke akseptabelt. Målet må være null. Mitt ønske for det nye året er at menneskeverd må gjelde alle, absolutt alle.