Øvrebekks fremstilling av næringspolitikken vår er unyansert

DEBATT: Aftenbladets kommentator, Hilde Øvrebekk, er kritisk til regjeringens aktive næringspolitikk, og viser til mitt innlegg på Kåkånomics-festivalen i Stavanger. Hun kan ikke fått med seg så mye av det jeg sa i innlegget.

For å lykkes med grønn omstilling må vi satse som aldri før. Målet er ikke å plukke vinnere, som Øvrebekk antyder, men å muliggjøre aktivitet og etableringer, og sørge for å få investeringer til Norge.
  • Jan Christian Vestre
    Jan Christian Vestre
    Næringsminister (Ap)
Publisert: Publisert:

iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Omstillingsutfordringene norsk næringsliv står overfor er ikke ordinære. De er ekstraordinære. Å få fart på nye, grønne industriprosjekter og mobilisere mer privat investeringskapital til grønn omstilling, står derfor høyt på regjeringens prioriteringsliste.

Regjeringen vil ta noe av den økonomiske risikoen ved å investere i prosjekter innenfor havvind, batterier, maritim industri, CO₂-håndtering, skog og bioøkonomi. Øvrebekk mener at staten tar for høy risiko fordi regjeringen ikke aner noe om marked og etterspørsel. Som eksempel, trekker hun frem at det i dag ikke eksisterer et hydrogen-marked.

Det blir en skjev fremstilling. Selv om markedet ikke eksisterer per dags dato, vet vi ganske mye om etterspørselen de kommende årene: EU-kommisjonen har gått ut med et mål om at EU skal importere 10 millioner tonn clean hydrogen årlig i 2030, i tillegg til mål om en egenproduksjon på 10 millioner tonn hydrogen. USA har nylig lagt frem en ny hydrogenstrategi, med mål om å produsere 50 millioner tonn clean hydrogen innen 2050, med mellommål på 10 millioner tonn i 2030 og 20 millioner tonn i 2040.

Staten kan bidra til raskere utbygging av industrier der det er stor etterspørsel i markedet. Dette er noe helt annet enn å peke på næringer der vi ikke aner noe om marked og etterspørsel. Norge deltar i det europeiske systemet for klimakvoter, og har i tillegg direkte og indirekte avgifter på klimautslipp. Det er bra. Men det er ikke nok til å fremme grønn omstilling i høyt tempo. Det går for sakte. Vi må benytte flere virkemidler samtidig, som risikoavlastning, og stille miljø- og klimakrav ved offentlige anskaffelser.

Sikkerhetssituasjonen i Europa gjør ikke grønn omstilling mindre aktuelt. For å lykkes med grønn omstilling må vi satse som vi aldri har gjort før. Målet er ikke å plukke vinnere, som Øvrebekk antyder at vi ønsker å gjøre, men å muliggjøre aktivitet og etableringer, og sørge for å få investeringer til Norge. Det er ingen grunn til å late som om det blir enkelt. Vi gjør det fordi det er viktig. Det er alltid en risiko for at vi kan gjøre feil. Men løsningen er ikke å sette seg på gjerdet og vente på, ja, hva? Rekk opp hånda de som vil ta sjansen.

Staten kan bidra til raskere utbygging av industrier der det er stor etterspørsel i markedet. Dette er noe helt annet enn å peke på næringer der vi ikke aner noe om marked og etterspørsel.
Publisert: