Hva skyldes Høyres sinne mot «For Velferdsstaten»?
DEBATT: Det blir både flaut og feilaktig når Høyre omtaler en organisasjon som teller Utdanningsforbundet og Pensjonistforbundet som sine medlemmer, som «venstreradikal». Men hva ligger bak Høyres sinne mot For Velferdsstaten?
- Dag MossigeGruppeleder, Stavanger Ap
DebattAftenbladets lesere, og bivånere av årets budsjettdebatt i bystyret, skal være tilgitt å undre seg over Erlend Jordals (H) sinne over at Stavanger, i likhet med 17 andre kommuner, skal inngå gratis medlemskap i en organisasjon hvis mål er å «opprettholde og vedlikeholde» velferdsstaten. I styret sitter Bonde- og småbrukarlaget, Pensjonistforbundet, Utdanningsforbundet – og fire LO-tilknyttede fagforbund. Å kalle dette å «melde seg inn i LO», er flåsete og å feilinformere.
Leser man Høyres budsjettforslag (med Frp, V, KrF, og PP), faller imidlertid brikkene på plass. Ingen av deres gruppeledere kunne redegjøre for et kuttforslag på 100 millioner i helsesektoren, som skal spares inn ved å sette tjenester på anbud. Hvem må gå? Jeg utfordret Høyres ordførerkandidat til å tilkjennegi konkret hvor innsparingen skal skje. Hvilke virksomheter er så ineffektive i dag at man magisk sparer 100 millioner kroner på å la kommersielle aktører utføre tjenestene?
Vi er for blandingsøkonomi
For Velferdsstaten er en organisasjon som i likhet med Arbeiderpartiet er for sterke, offentlige velferdstjenester. Den består av fagforbund, brukerorganisasjoner, kommuner og andre organisasjoner som mener at privatiseringen Høyre ønsker seg med velferdstjenester drevet av kommersielle selskaper, er feil vei å gå. Det mener også samarbeidspartiene i Stavanger, hvor vi har prioritert gratis trygghetsalarmer til våre eldre, en kraftig oppbemanning på våre sykehjem, og styrking av både barnehagen og Stavangerskolen – på vår vakt.
Vi har en svært effektiv og veldrevet kommune i Stavanger. Dagens flertall mener at våre sykehjem skal være kommunale eller ideelt drevet privat, og vi vil ikke konkurranseutsette hjemmebaserte tjenester. Vi vil kutte i dyr vikarbruk fra kommersielle byråer, og oppretter nå en kommunal vikarordning for hjemmebaserte tjenester, med faste ansatte i hele stillinger, slik vi har gjort for barnehagen. Det betyr av våre eldre og våre barn skal møtes av kjente ansikter – og at våre skattekroner skal gå til våre innbyggere, ikke til selskapsutbytte. At dette utløser slikt sinne i Høyre, viser hvor langt fra sentrum tyngdepunktet nå ligger hos dagens mindretall H, Frp, V, KrF og PP, som i fjor erklærte at de har et felles «verdigrunnlag og politisk forankring». Noe lignende har aldri skjedd før.
Å være kritisk til markedsretting og kommersialisering av velferd – eller energi eller jernbane, for øvrig – betyr ikke å være imot privat næringsliv, eller internasjonal handel. Men det handler om på hvilke premisser det gjøres. For Velferdsstaten og samarbeidspartiene i Stavanger deler synet på at samfunnet er tjent med en blandingsøkonomi, men med tydelig offentlig styring. Et høyaktuelt eksempel på et marked som har spilt fallitt er energisektoren.
Et ønske om tåkelegging?
Vår ordfører Kari Nessa Nordtun har tatt kraftig til orde for at fellesskapet må ta større kontroll over både strømpris og produksjon. Folk forstår dette intuitivt – med mindre man drives av Høyres markedsideologi. Et bemerkelsesverdig eksempel på dette er utspillet fra Høyres ordførerkandidater i storbyene, inkludert Sissel Knutsen Hegdal, hvor «alle lover at de vil privatisere tjenester innen barnehage, barnevern, hjemmehjelp, sykehjem» – mens regningen går til det offentlige.
Privatisering av velferd er en åpenbar del av Høyres valgkamp – selv om Høyre lokalt, hvor mange velgere er både lyserøde og lyseblå, går stille i dørene heller enn å forsvare hva man faktisk foreslår, nemlig en betydelig anbudsutsetting. Jordals skremselsutspill om Stavangers medlemskap i For Velferdsstaten bidrar utelukkende til å tåkelegge hva retningsvalget i 2023 egentlig handler om. Det er min påstand at det er nettopp dette som er hensikten.
