Systemet virker ikke, frontfags­modellen blokkerer for nødvendig satsing på lærerne

KRONIKK: Mens forskjellene øker og stadig flere sliter, og andre tilsynelatende bader i penger, har myndighetene bestemt at yrkene som er bærebjelkene i velferdssamfunnet, skal nedprioriteres stadig mer.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Fastlegekrisen har fått vokse seg større i mange år, utfordringene med å få nok helsearbeidere og sykepleiere gjøres det lite som monner med. Det samme kan sies om utfordringene med å rekruttere lærere til barnehager og skoler.

Vi hører til krampa tar oss om frontfagsmodellen og hvordan denne har tjent landet. Samtidig ser vi etter hvert lønnsoppgjør at de kommuneansatte kommer dårligst ut, med statlig ansatte i midten og ansatte i privat sektor foran.

Når politikere og helseministeren skal gjøre noe med krisen i omsorgsyrkene, snakkes det om utvalg og høringer. Men med en gang det blir spurt om lønn, er svaret et ekko av snakket om frontfagsmodellen: Vi har god tradisjon i Norge for å la partene i arbeidslivet styre dette.

Strekker ikke til

Vel, dette fungerer faktisk ikke. Jeg tviler ikke et sekund på at det er mange idealister blant helsearbeidere, sykepleiere og de ulike lærergruppene. Vi har valgt yrke ut fra et ønske om å gjøre noe viktig for samfunnet og fordi vi ønsker å ha en givende og meningsfull hverdag. Da vi valgte yrket, hadde vi likevel inntrykk av at vi bodde i et land som satte pris på innsatsen vår.

I mange byer blir det nå stadig vanskeligere å leve av inntektene fra disse yrkene, og flere av dem sliter med rekruttering. Tidligere i vinter hadde Dagsrevyen et innslag om sykepleierindeksen. Den viser hvor stor andel av de omsatte boligene en singel sykepleier får finansiering til å kjøpe. Mange byer i Norge har knapt leiligheter som man har råd til å kjøpe på sykepleierlønn.

Også i kommunale yrker har man boliglån, faste utgifter, barn som trenger barnehage, SFO, fritidsaktiviteter, briller og tannregulering.

Nullsumspill

I KS forhandler sykepleiere, barnehagelærere, lærere og lektorer innenfor den samme potten. Når kommunene finner ut at de må heve lønnen til sykepleiere, samtidig som de skal holde seg til den hellige frontfagsmodellen, blir den eneste måten å løse dette på at sykepleierne får en større andel av potten, mens andre av de nevnte gruppene får mindre.

I den norske skolen jobber en av fem uten godkjent utdanning, og flere slutter i yrket fordi de synes det blir for krevende. For de fleste lærergruppene tilbydde KS nærmest knapper og glansbilder i lønnsvekst i fjor. De med lengst utdanning og ansiennitet fikk 2,3 prosent. Det er langt under det andre grupper har fått i lønnsvekst, og enda lenger unna generell prisvekst, og det førte selvsagt til streik.

KS-direktør Tor Arne Gangsø unnskyldte seg i diskusjon med Steffen Handal på Dagsrevyen i fjor med at de hadde gitt en skikkelig lønnsvekst til nyutdannede adjunkter. Lærerutdanningen er imidlertid lagt om, og det er flere år siden det fantes nyutdannede adjunkter. Det blir ganske billig å gi mest lønnsvekst i kroner til ei gruppe det i utgangspunktet ikke finnes noen av. Og det er vel egentlig ganske oppsiktsvekkende at en direktør i KS ikke synes å være klar over at lærerutdanningen er endret, eller?

Rikslønnsnemnda

Streiken ble, som vi alle vet, tvunget til å bli avsluttet på tynt grunnlag 27. september 2022. Fredag 17. februar 2023 kom rikslønnsnemndas kjennelse: Lærerne får ikke mer enn de ble tilbudt, og dessuten med nesten fem måneder senere virkningstidspunkt for sin lave lønnsvekst. Ny lønn skal gjelde fra streikeslutt 27. september. Det er visst tradisjon å gjøre det på dette viset i rikslønnsnemnda, men hva skal man da med en rikslønnsnemnd, om man uansett bare følger tradisjonen?

Og det som er mest utrolig, og som aller best viser rigiditeten til rikslønnsnemnda, er at barnehagelærere – uten at en eneste kommunal barnehagelærer ble tatt ut i streik – også straffes på samme vis som andre lærere, og først får virkningstidspunkt for sin velfortjente lønnsvekst nær fem måneder etter 1. mai.

Det er egentlig en gåte hvordan rikslønnsnemnda kan bruke fire dager på å komme fram til ingenting. Klassekampen viste sist uke hvordan sjefen «alltid» vinner i sakene i rikslønnsnemnda. Skal det alltid være slik, kan vel nemnda bare legges ned og skattepengene man bruker på den spares?

Tilpasse frontfagsmodellen

Jeg kan ikke forstå noe annet enn at de gruppene som i år fikk så mye mindre enn andre, må prioriteres ved neste korsvei. Men skal da lærere prioriteres slik at det går utover sykepleiere og barnehagelærere? Eller skal man bare velge bort lærerne og fortsette å gi dem langt lavere lønnsvekst? Begge disse alternativene er like dårlige.

Her må man ta grep og ta igjen det tapte for alle disse gruppene. Så får man skrote frontfagsmodellen, eller tilpasse den slik at de kommuneansatte får mer enn andre, slik LO-leder Peggy Hessen Følsvik faktisk tok til orde for i forrige uke. Mer til de kommuneansatte er eneste måten vi kan sikre rekrutteringen vi trenger og få tak i de kloke og dyktige ansatte velferdsstaten er avhengig av.

Slik situasjonen er nå, tisser KS i buksa for å holde varmen. Vi kommer ikke til å ha nok hender til å stelle de syke og eldre, og de flinkeste hodene i framtiden kommer til å befinne seg langt unna skolene om dette får lov til å fortsette. Det kommer til å føre til store konsekvenser for samfunnet.

Og kanskje bør jeg snart høre om det er andre som vil sette mer pris på studiepoengene og arbeidsinnsatsen min enn det KS gjør?

• Aftenbladet mener: I årets lønnsoppgjør må partene sørge for å løfte de gruppene som har falt fra i lønnsutviklingen de siste årene – de kommunalt ansatte.