Skal den geniale visjonen fra 1950-tallet om kirkegårdsparken i Sandnes legges død og begraves for alltid?

KRONIKK: Om kort tid skal politikerne i Sandnes ta stilling til om de vil selge park og gravlunds areal i sentrum til private eiendomsutviklere for å finansiere det nye rådhuset.

Publisert: Publisert:

Til venstre kirkegårdsvisjonen, slik den har vært siden 1950-tallet – med forbindelse mellom Sandnes gravlund i nord og Gand gravlund i sør. I midten forslag til ny plan, der rådhusmarka mellom de to gravlundene skal bebygges med 300 boenheter på mellom fire og åtte etasjer – der kirkegårdene blir liggende som øyer med en smal prosesjonsvei mellom. Til høyre slik det er i dag. (Illustrasjon: Gro Persson; foto: Google Maps)

Debattinnlegg

  • Gro Persson
    Sivilarkitekt, byantikvar i Sandnes
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

På 1950-tallet var politikerne opptatt av å løse byvekstutfordringene gjennom en massiv fortetting omkring kollektivknutepunktene. Å fremme helse og forebygge sykdom var et bærende element i byens utforming. Dette skulle ivaretas gjennom overordnete og sammenhengende parkdrag. Parkdragene skulle fungere som grønne lunger og være et bindeledd mellom den tette byen og de grønne turområdene ut forbi. Da de fleste ikke hadde bil, var politikerne opptatt av at parkdragene skulle nås fra nærmiljøet.

Byplangrepet har inngått i alle kommuneplanene siden 1950-tallet. Også i den siste, som ble vedtatt av bystyret 16. juni 2015.

Genialt og kostnadseffektivt byplangrep

I Sandnes løste politikerne den gang utfordringen ved å knytte de to sentrumskirkegårdene, Gand gravlund og Sandnes gamle kirkegård, sammen til en sammenhengende bypark. Kirkegårdsparken skulle strekke seg fra det tettbebygde sentrum og til Kvelluren, der den skulle kobles inn på parkdraget langs Storåna. Prosesjonsveien fra Sandnes kapell skulle forlenges og treffe hjertet av Gand kirkegård.

Dette ble et kostnadseffektivt byplangrep. Kirkegårdsparkene ligger der allerede, og arealet mellom dem, Rådhusmarka, er kjøpt til formålet og betalt for lenge siden. Dette geniale byplangrepet ble utformet av professor Sverre Pedersen, datidens mest anerkjente byplanlegger.

Visjonen om kirkegårdsparkene i Sandnes har vist seg bærekraftig. Byplangrepet har inngått i alle kommuneplanene siden 1950-tallet. Også i den siste, som ble vedtatt av bystyret 16. juni 2015.

Det som var et bærende element i planene fra 1950-tallet, helse aspektet, er nedprioritert.

Sandnes gravlund ligger bak rådhuset midt i bildet. Til venstre Rådhusmarka, der det nå foreslås boligbygging i stedet for å bruke området til å forene Sandnes gravlund og Gand gravlund, som ligger utenfor bildekanten til venstre. Foto: Jon Ingemundsen

2000 eldre over 67 år vil bo i Sandnes sentrum

På mange måter har byutviklingen i dag de samme utfordringene som på 1950-tallet. Det satses på fortetting langs kollektivaksene og redusert bilbruk. Det er imidlertid en vesensforskjell fra den gang til nå. Nå tones byens behov for en sammenhengende grøntstrukturer ned, til fordel for fortettingsprosjekter. Det som var et bærende element i planene fra 1950-tallet, helse aspektet, er nedprioritert. Dette til tross for at behovet for grøntstrukturer aldri har vært større.

Om kort tid vil det bo over 2000 eldre over 67 år innenfor den fortettede sentrumskjernen. De fleste har ikke bil og er prisgitt grønnstrukturen i nærmiljøet for friluft og rekreasjon. De samme rekreasjonstilbudet vil også bli etterspurt av de 6000 andre som vil bo i sentrum, innbyggere yngre enn 67 år.

Selskapets oppgave er å løse bystyrets bestilling på en best mulig måte. I dette tilfelle mest mulig økonomiske gevinst ved salg av tomter til private eiendomsutviklere.

Utfordrer nylig vedtatt kommuneplan

Politikerne ser ikke lenger Rådhusmarka som en del av en overordnet grønnstruktur og gravlundsareal, slik den nylig vedtatte kommuneplanen fastsetter, men isolert som en kommunal eiendom som det er mulig å tjene penger på.

Bystyret har bedt Sandnes tomteselskap KF om å utfordre kommuneplanen. Bestillingen er å utvikle Rådhusmarka med tett boligblokkbebyggelse for å oppnå en høy økonomisk gevinst av tomtesalget. Gevinsten skal finansiere det nye rådhuset.

Sandnes tomteselskap KF er heleid av Sandnes kommune og rapporterer kun til bystyret. Tomteselskapet har status som en privat aktør på lik linje med andre private utbyggingsselskap. Det blir målt på hvorvidt det er en kostnadsbevisst leveringsdyktig aktør av tomter til kommunale behov. Tomteselskapets oppgave er ikke å definere overordnete parkdrag i byutviklingen, det er bystyrets ansvar. Selskapets oppgave er å løse bystyrets bestilling på en best mulig måte. I dette tilfelle mest mulig økonomiske gevinst ved salg av tomter til private eiendomsutviklere.

Sandnes vil være tjent med at kirkegårdene får en mer framtredende plass i byens bevissthet.

Parken og gravlunden i Sandnes sentrum blir aldri så imponerende som Cimetière du Père Lachaise i Paris; her graven til filosofen Pierre Abélard og hans elskerinne, den lærde abbedissen Héloïse. Men den vil bli et viktig kulturminne, dersom den vedtatte visjonen blir stående står fast. Foto: Wikimedia Commons

Personlige og kollektive minner – viktig kulturhistorie

Under planprosessen ble tomteselskapet gjort oppmerksom på byplangrepet fra 1950-tallet. Kirkegårdsvisjonen vil kunne gi Sandnes en annerledes, rolig og sammenhengende bypark, særlig til glede for de eldre.

Med kirkegårdsparken ville Sandnes få sitt svar på Assistens Kirkegård i København og Père Lachaise-kirkegården i Paris. Kirkegårdene er byens historiebok, den inneholder både personlige og kollektive minner om de som har vært med å forme byen. Gravlundene inneholder gravminner med stor kunst- og kulturhistorisk verdi, alt fra obelisker til enkle steiner med duer, kors og innskrifter som gir uttrykk for tro, håp, og savn. Sandnes vil være tjent med at kirkegårdene får en mer framtredende plass i byens bevissthet.

Planen er ikke ferdigbehandlet. Dermed er det siste ordet ikke sagt.

Hvem planlegger vi byen for?

I forslag til ny plan, som tomteselskapet nå har oversendt kommunen til behandling, er parkvisjonen valgt vekk. Det blir ingen økonomisk gevinst av et kirkegårdsareal. Det kan ikke selges.

Gravlundsarealet utgjør omtrent 8 dekar av totalt 18 dekar av Rådhusmarka. Kommunen vil få noen færre millioner dersom kirkegårdsparkvisjonen beholdes. Men de kommende generasjoner vil få en vanvittig stor gevinst. Den kan ikke måles i kroner og øre. Er det ikke de kommende generasjonene vi planlegger for?

Bystyret er både bestiller og tar den endelige beslutning i denne saken. Planen er ikke ferdigbehandlet. Dermed er det siste ordet ikke sagt.

Publisert:

Les også

  1. Sandnes kan miste 900 nye graver i sentrum

  2. Kan ein byggja 50 meter høge hus i Sandnes?

Mest lest akkurat nå

  1. Et nytt smittetilfelle i Sola, tre i Stavanger

  2. Korona-virus knakk eventbyrået hennes

  3. Haaland byttet ut etter mål og assist. Så vant Bayern supercupen: – Kjenner meg paff

  4. Se video: Derfor er Sola og Stavanger konserthus farget i rødt i kveld

  5. Minimalt med innsyn, maksimal utsikt: Da vennene skulle selge huset sitt, slo familien til

  6. Hver 10. bil er borte: Koronapandemien har påvirket trafikken.

  1. Sandnes
  2. Byutvikling
  3. Debatt
  4. Sandnes kommune
  5. Kronikk