Regjeringen må se mer enn bare Stiklestad

KRONIKK: Hvilket år ble Norge samlet til ett rike, og hvem var Norges første konge?

«Olav den helliges fall i slaget på Stiklestad», malt av Peter Nicolai Arbo, trolig i 1859. Olav Haraldsson gjorde krav på kongeriket fordi han var etterkommer av Harald Hårfagre. Altså fantes det allerede et kongerike før slaget på Stiklestad, et samlet Norge som reiste seg etter slaget i Hafrsfjord 158 år tidligere.
  • Mímir Kristjánsson
    Mímir Kristjánsson
    Stortingsrepresentant, Rødt
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Debatten har rast etter at jeg stilte disse to enkle spørsmålene til statsråd Kjersti Toppe i Stortinget tidligere i høst. Bakteppet var ikke å få hjelp med en skoleoppgave, men å få klarhet i hvorfor den norske regjeringen vil bruke betydelige midler på å feire at Norge har «bestått som rike i tusen år» på Stiklestad i 2030.

Det er altså 1158 år siden Harald Hårfagre vant slaget ved Hafrsfjord, og 158 år siden den norske staten feiret sin første tusenårsdag ved å reise Haraldstøtta i Haugesund.

Les også

Mímir Kristjánsson: – Dette er snik-om­skriving av his­torien vår

Høyst tvilsomt

Det er liten tvil om at det nå gjøres et forsøk på å skrive om norgeshistorien. I sitt svar til meg skriver statsråd Toppe først at rikssamlingen var en «ein prosess med fleire viktige hendingar, deriblant slaga ved Hafrsfjord og Stiklestad». Men så skriver hun at «det etter 1030 ikkje lenger var diskusjon om Noreg var samla til eitt rike».

Derfor er det vanskelig å tolke regjeringen annerledes enn at den anser Stiklestad for å være fullbyrdelsen av den norske rikssamlingen. Det er i mine øyne en høyst tvilsom sannhet.

Olav av hårfagreætta

Olav Haraldsson gjorde krav på den norske kronen i kraft av å være av hårfagreætta. Det fantes med andre ord allerede et kongedømme å gjøre krav på, og kravet ble formulert i form av slektsbånd med Harald Hårfagre.

Olav satt aldri særlig trygt på den norske tronen. Til slutt måtte han rømme landet, og da slaget på Stiklestad sto, kom han utenlandsfra med en hær for å vinne makta tilbake på ny.

Det mislyktes han altså i. Stikk i strid med hva man skulle tro når man leser dokumentene bak nasjonaljubileet Stiklestad 2030, endte slaget der med et nederlag for den norske sentralmakta. Olav Haraldsson ble drept, og bondehæren til Tore Hund seiret.

Kristningen og kirkens behov

Når Stiklestad i ettertid har blitt stående som en så viktig milepæl i norsk historie, er det heller ikke fordi landet ble kristnet der, slik mange tror. Det var en lang og komplisert prosess, men en viktigere merkedag i den sammenheng er nok kristenretten som Olav erklærte på Mostratinget i 1024.

I stedet skyldes den sterke framhevingen av Stiklestad i norsk historie den katolske kirka og den påfølgende kongemaktas behov for å gjøre Olav Haraldsson til Olav den hellige.

Alt dette er i og for seg vel og bra. Men det er neppe noe godt utgangspunkt for å feire rikssamlingen at kongen blir drept av opprørske undersåtter i en blodig borgerkrig.

Henger ikke på greip

Borghild Lundeby, prosjektleder for nasjonal­jubileet.

I likhet med Toppe legger prosjektleder Borghild Lundeby ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter vekt på at riks­samlingen var en «langvarig prosess». Tilsynelatende vil Lundeby bort fra «historiefremstillinger som knytter store hendelser til enkeltpersoner og årstall».

Men måten vi skal bort fra slike historieframstillinger på er altså gjennom en storstilt nasjonal feiring av en enkeltperson og et bestemt årstall, nemlig Olav Haraldsson og 1030. Det henger ikke på greip.

Noen har innvendt mot rikssamlingen i Hafrsfjord at Harald Hårfagre ikke samlet hele Norge under seg. Det er riktig. Men det gjorde vitterlig ikke Olav Haraldsson heller. Skal man være pinlig nøyaktig, ble ikke hele dagens Norge samlet før Svalbardtraktaten ble underskrevet i Paris i 1920. Grensene i Finnmark ble trukket mot Sverige og Russland i henholdsvis 1751 og 1826. I tillegg kommer at vi verken er sikre på om slaget ved Hafrsfjord sto i 872 eller om slaget på Stiklestad sto i 1030. Om verken Harald Hårfagre og Olav Haraldsson vet vi særlig mye, og vi vet nesten ingenting helt sikkert.

Les også

Borghild Lundeby: «Hafrsfjord ett av flere viktige steder i samlingen av Norge til ett rike»

Les også

Jan Zahl: «Trøndarane har forvalta historia om slaget på Stiklestad i 1030 så godt at det offisielle Norge nesten ser ut til å ha gløymt at Norge blei samla til eitt rike i Hafrsfjord i 872»

Usikkert – men likevel viktig

Holder man på sånn er det med andre ord nesten ikke råd å feire jubileer i Norge i det hele tatt. I alle fall ikke fra vikingtida. Men nasjonale jubileer og merkedager er ikke noe velegnet for faktasjekk. Vi markerer Jesu fødsel den 24. desember, selv om de fleste vet at han ikke ble født den dagen. Å skrive Grunnloven var også en langvarig prosess, likevel har vi bestemt oss for å feire den 17. mai som nasjonaldag. Slike ritualer trenger vi, og det er ingen som gjør krav på at de skal være hundre prosent historisk korrekte. I stedet er de nyttige utgangspunkt for å huske og diskutere vår felles historie.

Alle nasjoner har behov for felles historie, tradisjoner og kultur. For Norge var det avgjørende under firehundreårsnatten at vi beholdt en klar oppfatning om at vi var et eget land. Mye av denne nasjonale selvfølelsen var basert på vikinghistorien vår, og konger som Harald Hårfagre og Olav Haraldsson. Denne arven er viktig for å holde samfunnet vårt samlet også den dag i dag.

Den er dessuten avgjørende for at Norge kan være et inkluderende og flerkulturelt samfunn. Forutsetningen for flerkultur er jo nettopp at land tar vare på sin egen kultur, slik at det finnes et utgangspunkt for kulturmøter.

Det voldsomme engasjementet etter at jeg reiste debatten om Norges første konge på Stortinget, viser at vikingtida heldigvis ikke er glemt. Men skal vi ta vare på vikinghistorien i hele Norge, må regjeringen evne å se forbi Stiklestad.


Publisert: