Støre og Vedum har startet en farlig rund­dans med nærings­livet som innsats

KRONIKK: Har finansminister Vedum og departementet hans ikke kunnskap om hva som driver investeringsbeslutninger i næringslivet?

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under pressekonferansen på Blaafarveværket 28. september, der de lanserte grunnrenteskatt på fiskeoppdrett og vindkraft.
  • Henrik Zetlitz Nessler
    Henrik Zetlitz Nessler
    Daglig leder, Frem Solutions
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Forslaget til statsbudsjett for neste år viser tydelig hva som er prioriterte områder. Tidligere har vind- og vannkraft vært prioritert, og ikke minst havbruk, hvor det har vært et mål om 5 millioner tonn produsert fisk. Frem til nå har også olje og gass vært et prioritert område for Norge. Disse fire sektorene har vært noen av de fremste satsingene som vi nasjonalt har klart å etablere og bygge opp som sektorer i verdensklasse. Det bør vi være stolte av.

Forslaget til statsbudsjett for 2023 viser imidlertid at det er nettopp disse sektorene regjeringen nå vil ramme under påskudd av fordelingspolitikk og dekning av økte kostnader, ikke minst fordi en skatteøkning skal bremse inflasjonen.

Offentlig sektor vokser imidlertid ufortrødent videre, uten at ett ord om dette nevnes i statsbudsjettet – til tross for dens betydelige innvirkning på økonomien og inflasjonstakten.

Snakket ikke Finans- og Nærings-
departementet sammen før presse-
konferansen på Blaafarveværket?

Investeringsnøytralt?

Finansminister Vedum har mange refleksjoner rundt grunnrente og at dette er investeringsnøytralt. Det ser imidlertid ut som om både han og departementet ikke har særlig kunnskap om hva som driver en investeringsbeslutning.

For de fleste selskaper, styrer og investorer er kontantstrøm og avkastningskrav retningsgivende. Når rammebetingelser endres ved et pennestrøk og en ikke ser effekter av ulike endringer i sammenheng, bør en ikke bli forundret over at de som faktisk skal bruke penger gjør sine kalkulasjoner. Og når disse kalkulasjonene blir negative og/eller klart mindre positive enn de var da investeringen ble vurdert, – ja, da blir investeringer ikke gjort. Så enkelt er det faktisk.

Om ikke Finansdepartementet vet dette, bør i hvert fall Næringsdepartementet ha gjort slike vurderinger. Næringsminister Vestre har reist landet rundt for å snakke om omstilling til bærekraftig industri, – med vindkraft som et sentralt premiss.

Snakket ikke departementene sammen før pressekonferansen på Blaafarveværket?

Det hjelper heller ikke at Vedum i debatten, etter at forslaget er lagt frem, argumenterer for at deler av forslagene er tenkt å være midlertidige når dette ikke er omtalt med ett ord i forslaget. Midlertidig er noe som er tidsbegrenset, og det må omtales når forslaget lanseres, ikke etterpå. Det er faktisk børssensitiv informasjon!

Les også

Harald Birkevold: «Hurra for grunnrenta!»

Fra pluss til minus

For en investor vil økte kostnader og reduserte marginer bli oppfattet negativt. Det som er minst like farlig, er når rammebetingelser endres dramatisk. Det gjør at stabiliteten og forutsigbarheten i investerings­beslutninger blir rammet. De fleste investerings­beslutninger gjelder investeringer med lang levetid. Overraskende, negative endringer av rammebetingelsene gjør at investorer anser investeringene mer risikofylt enn tidligere, og når risikoen øker, vil også kravet til avkastning gå opp.

I praksis betyr dette at mange investeringer som tidligere ble ansett som positive, nå blir negative. Det bør ikke forundre noen.

En tidligere direktør i konsernstaben i datidens Statoil skulle en gang forklare forskjellen mellom Oslo og Vestlandet. Han sa at «på Vestlandet lever vi av oljekostnadene, mens i Oslo lever en av oljeinntektene». Det er ganske treffende beskrivelse som gjelder for alle de fire sektorene vi her snakker om. Og utsagnet viser seg dessverre å være like gyldig i dag som det var for 15–20 år siden.

Dagens regjering med Ap og Sp gjør i hvert fall ikke noe for å distansere seg fra dette.

Les også

Torbjørn Kindingstad: «Vi må omstille til helt ny og mer krevende omstilling»

Smitter av

De økningene som er kommet, og som kort er beskrevet ovenfor, er kommet under påskudd av fordelingspolitikk og at det er nødvendig for å bremse inflasjonen. Mulig at dette har slike effekter, men det som en helt ser ut til å ha glemt, er at selskapene, styrene og investorene i de enkelte selskapene har et eget ansvar. En kan derfor ikke og vil ikke, med det ansvar som følger, ta investeringsbeslutninger som ikke er egnet til å stå på egne ben.

Hva betyr det? Jo det betyr at med så mange usikre kort og negative endringer på økonomien til enkeltselskaper, så vil antall prosjekter begrenses.

Da nytter det ikke å si at kraftindustrien stort sett er offentlig eid, for det er private selskaper som er leverandører til disse selskapene, og som da taper på manglende prosjekter.

Det betyr også at veksten bremses opp, og i verste fall at behovet for arbeidskraft stopper opp og reduseres.

Hvem er det som taper på det? Jo, det er folk flest. Enten de er vanlige eller ikke.

La oss håpe at statsminister Støre og finansminister Vedum forstår dette, og at de forstår hvilken runddans de nå starter. Da får det være opp til dem å forklare dette til folk flest når effektene vises. Etter at statsbudsjettet ble lagt frem, har det ikke manglet på advarsler.

Publisert: