Vi må håpe at aggressorer frykter atomvåpnenes nådeløse logikk

DEBATT: I disse tider har vi ikke annet valg enn å tro at aggressorer som prøver å avskrekke verden med atomvåpen, også selv blir avskrekket av konsekvensene av å bruke slike våpen.

Autoritære statsledere er klar over at førstebruk av atomvåpen sannsynligvis blir en bumerang som rammer dem selv.
  • Harald Liebich
    Harald Liebich
    Lærebokforfatter, Hjelmeland
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

På 1950-tallet, ble verden klar over at alle parter blir tapere i en atomkrig, fordi utfallet ville blitt omfattende sivile lidelser og ødeleggelser, samt ubeboelige landområder på grunn langvarig radioaktiv forurensing og klimakatastrofer.

Da hadde Storbritannia foretatt sin første kjernefysiske prøvesprengning i oktober 1952. Samme måned detonerte USA verdens første hydrogenbombe, og den hadde en sprengkraft som var 500 ganger større enn Nagasaki-bombens. Sovjet fulgte opp med å sprenge en hydrogenbombe året etter.

Da den kalde krigen opphørte, framsto kapprustningen mellom stormaktene som et avsluttet kapittel. Avspenningen som fulgte, ble ikke varig. Motsetningene mellom stormaktene har økt det siste tiåret. Militær opprustning og modernisering av atomvåpen sender signaler om en mer spent, internasjonal trusselsituasjon. Russland rasler med atomvåpen i krigsretorikken mot Ukraina.

I en militærfaglig analyse har forskere kommet fram til at en nasjon trenger færre enn 100 atombomber for å oppnå kjernefysisk avskrekking. Supermaktene ble allerede på 60-tallet klar over at økningen i den kjernefysiske slagstyrken, ikke ga noen ekstra militær gevinst. Det gir ingen militær mening i å mangedoble evnen til masseødeleggelse i global skala ved bruk av atomvåpen.

På 60-tallet ble de første avtalene om begrensninger i våpenkappløpet inngått, men nedrustningspolitikken som sådan har gått i bølgedaler fram til vår tid, og flere atomavtaler er skrinlagt de siste årene. I dag står 1800 atommissiler klar til å avfyres i løpet av noen få minutter, og de har en samlet sprengkraft som tilsvarer 50 000 Hiroshima-bomber. Disse bombene utgjør bare 10 % av det samlede arsenalet.

Autoritære statsledere, til tross for sine uansvarlige og aggressive militære erobringer, er likevel klar over at førstebruk av atomvåpen sannsynligvis blir en bumerang som rammer dem selv. Vi har for tiden knapt noe alternativ enn å lite på at aggressorer forholder seg til denne virkeligheten.

Publisert: