Hvordan skal Stavanger styres i fremtiden?

DEBATT: Debatten starter nå. Med 34 mot 33 stemmer vedtok kommunestyret i Stavanger nylig å innføre parlamentarisme i neste periode.

«Ap’s politiske prosjekt har fra starten av vært å bryte opp samarbeidsånden som i mange år har karakterisert Stavanger», skriver Hard Olav Bastiansen. Her ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap) fra møte i Stavanger kommunestyre nå i høst.
  • Hard Olav Bastiansen
    Hard Olav Bastiansen
    Statsviter, Stavanger Høyre
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Mer presist: Vedtaket innebærer at etter valget i 2023 skal det nye kommunestyret beslutte om det ønsker å erstatte formannskapsmodellen med et parlamentarisk system slik de har i Oslo og Bergen. Det kreves et 2/3 flertall for å vedta ny styringsform.

Veien frem mot en systemendring i Stavanger er lang, og den er brolagt med mye tvisyn. De store partiene er ikke enige med seg selv om hva de foretrekker, og i de små er det også mange tvilende stemmer. Ingen er bastante på hva de oppfatter som den riktige løsningen. Debatten, både internt i partiene og i mediene, vil være viktig frem mot at en beslutning skal tas.

Tonen i kommunestyresalen og i sosiale mediene har blitt skjerpet flere hakk.

Stiller store faglige krav

I formannskapsmodellen skal det legges til rette for politisk konsensus og omforente vedtak, men administrasjonen kan samtidig få mye makt i kraft av å være saksforberedende. Et parlamentarisk system legger både makt og ansvar i politikernes hender, men stiller samtidig store krav til faglige kvalifikasjoner og lederegenskaper til dem som får i oppgave å være byråd for de enkelte fagområdene.

Er en Kardemommelov tilstrekkelig? I debatten vi nå skal ta bør ett av utgangspunktene være dagens situasjon i Stavanger og spørsmålet stilles: Har den sittende posisjonen i Stavanger levert på formannskapsmodellens fremste fortrinn; at det har blitt lagt til rette for konsensus, og har den sørget for at administrasjonen ikke får uforholdsmessig mye makt? Det korte svaret er: nei.

Skjerpet tone

Arbeiderpartiets politiske prosjekt har fra starten av vært å bryte opp samarbeidsånden som i mange år har karakterisert Stavanger. Sammen med de øvrige partnerne i sin regnbuekoalisjon har de derfor systematisk bygget ned samarbeidskonstellasjoner og dialogarenaer. Tonen i kommunestyresalen og i sosiale mediene har blitt skjerpet flere hakk.

Til slutt ble det politiske klimaet så dårlig at kommunestyret måtte vedta spilleregler for god politisk debatt, og Stavanger kommune fikk sin versjon av Kardemommeloven.

Hvem hadde trodd at det skulle være nødvendig å fatte et vedtak om å «være høflig og hyggelig med andre, ikke bare når vi er på velgerjakt». En egen Kardemommelov er likevel ikke tilstrekkelig til å bygge tillit og skape et bedre samarbeidsklima.

All makt i kommunedirektørens hender? Den største forandringen etter at koalisjonskameratene fikk makten, er at de har gitt mye av denne av makten fra seg. Administrasjonen har fått en enda mer sentral rolle og økt innflytelse. Ett tydelig tegn er tilbakeføringen av de politisk styrte kommunale foretakene til byråkratiet.

Ut fra tanken om en mer kundetilpasset tjenesteproduksjon ble i sin tid de kommunale foretakene Stavanger Byggdrift, Stavanger Natur- og idrettsservice, Sølvberget, Stavanger boligbygg, Stavanger utvikling og Stavanger Parkeringsselskap etablert. Alle foretakene fikk ved etableringen politisk oppnevnte styrer. Dette ga politikerne bedre innsyn i og kontroll med virksomheten, og det ga brukerne større mulighet til å påvirke.

Posisjonen sa at den ville rekommunalisere foretakene for å underlegge dem politisk styring, men oppnådde det motsatte; konsentrasjon av makt i byråkratiske hender. Oppgavene ble overført til kommuneadministrasjonen og kommunedirektøren ble vinneren. Makten ble samlet i direktørens hender.

Bør ta helikopterblikk

Hvilken styringsform er best? Erfaringene fra Stavanger kommune under den sittende posisjonens ledelse bør ikke avgjøre om vi skal innføre parlamentarisme eller ikke. Politikerne må kunne ta et helikopterblikk og konkludere basert på prinsipper. Samtidig er det en faktor å ta hensyn til at dagens styringskoalisjon har feilet i forhold til det som er to sentrale forutsetninger i formannskapsmodellen; etablering av bred enighet og ikke gi administrasjonen uforholdsmessig stor makt.

I Oslo ser det parlamentariske systemet ut til å fungere godt for øyeblikket, i Bergen synes konfliktene og uroen å være mest fremtredende. Vi skal likevel ikke glemme at også Oslo har hatt sine skandaler. Geir Lippestad var byråd for næring og eierskap, og måtte trekke seg etter at en korrupsjonssak ble avdekket i Boligbygg Oslo KF. Lan Marie Berg var byråd for miljø og samferdsel og måtte trekke seg etter en milliardsprekk for Oslos nye vannforsyning, og det ble stilt mistillitsforslag mot henne.

Valget av hvilken styringsform Stavanger skal ha i fremtiden, blir ikke enkelt. Nettopp derfor der det viktig å starte debatten nå.

Publisert: