Leseopplevelser for livet kommer ofte etter litt innsats

DEBATT: Det er selvsagt trist å høre om massedrap av leselyst, men det er kanskje ikke selve leselysten norsklæreren skal ha ansvar for, men heller gi mulighet for en dybdelesing som åpner for en kritisk forståelse av språk, tekst og mening.

For å bearbeide alle sider ved romanene, trengs et variert fagspråk som gir elevene de beste forutsetningene for å kunne snakke og skrive om både litteraturen og det gåtefulle livet.
  • Anne Lise Fjeldså
    Norsklærer ved St Olav vgs
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Aslak Sira Myhre satte lesing på dagsorden med sitt innlegg 7. januar. Det er bra! For akkurat dette er vi norsklærere også veldig opptatt av og arbeider kontinuerlig med. Daglig kjenner vi på en urovekkende følelse av at elevene gradvis mister evnen til konsentrasjon og utholdenhet, spesielt ved lesing av lengre tekster.

Et unyansert utspill

Myhre gir norsklærerne et velmenende pedagogisk råd som handler om «lystlesing» – som om vi ikke hadde tenkt på det før: at lyst kan stimulere motivasjonen. Hvis det er noen i skolen som ønsker at elevene skal lese mer, så må det vel være norsklæreren? Så hvorfor gjør vi ikke bare som Myhre foreslår? Er vi virkelig forstokkede norsklærere som kun er på jakt etter mening og litterære virkemidler? Heldigvis blir dette oppklart ved Abelsnes´ kloke innlegg i SA 10. januar. Det er nemlig i samarbeid med lærer at tekstens skjulte skatter avdekkes, mening skapes og blir til både felles opplevelser, engasjement og kunnskap.

Jeg forventer på ingen måte at verken elever eller bibliotekarer skal ha inngående kjennskap til norskfagets egenart, læreplaner og overordnede mål. Myhres unyanserte innspill er lett å gripe til i kampens hete og da glemmer en å se hva som kan gå tapt dersom valgfriheten blir for stor. Det er heller ikke så lett å vite at ett leseprosjekt kan være annerledes enn et annet, spesielt når man sammenligner ulike fag.

Jeg er heldig som arbeider på en skole med motiverte elever, men i motsetning til Abelsnes, arbeider jeg også i et skolesystem der norskeksamenen lurer bak neste mai-sving. Både eksamen og Utdanningsdirektoratets læreplaner for norskfaget tar vi på alvor og vi har tre karakterer å sette. Flere av kompetansemålene i vg3 viser hvorfor vi i norskfaget arbeider med skrivemåter og teksters dypere mening. Elevene skal blant annet kunne analysere og tolke. Vi gjør ikke dette kun fordi Utdanningsdirektoratet sier det, men fordi vi vet at også slik kan en tekst avsløre sin tvetydighet og skape grobunn for utvidet tekstforståelse og tolkninger.

Selve livet åpner seg

Jeg har nettopp lest Fuglane av Tarjei Vesaas i min klasse. En fantastisk roman som absolutt ikke er lett tilgjengelig for elevene, men som avdekker noe av det mest aktuelle og gripende du kan tenke deg. I arbeidet med romanens tematikk var de aller fleste elevene aktive og engasjerte. Her møtte jeg ivrige og oppildnede elever som snakket i vei om utenforskap, utfordringer i hverdagen, om hjelp til de som faller utenfor, om samfunnets nyttefokus, om skam, om kommunikasjon, om medmenneskelighet og omsorg.

Vi gir alle rom for at klassene kan være i denne tilstanden der de kan se sammenhenger, assosiere fritt, komme med forslag om en bedre verden og virkelig «bade» i disse tankene om hvordan vi mennesker er og oppfører oss. Denne type samtale er relativt lett tilgjengelig for våre elever, enten de samtaler i gruppe eller i plenum – det er spennende og utforskende.

En annen klasse på trinnet har nettopp lest Christensens «Maskeblomstfamilien» der de har tematisert spennende områder som skam, identitet, kjønnsidentitet, hemmeligheter, løgner, selvutvikling, homofili, ensomhet og utenforskap. I tillegg har de trukket inn den historiske konteksten med lovverk rundt homofili og holdninger til homofili. Om ikke dette var nok har de behandlet psykologiske teorier, som for eksempel Meads speilingsteori og Jungs dybdepsykologi med arketyper og underbevissthet.

Man må kjempe litt for gullet

Men for å kunne komme dit, og for å kunne finne verdifulle skatter i romanene, må man gjennom lesing som gir motstand, som kan være problematisk, til og med uforståelig, der ikke alle beskrivelsene er like lette å forstå, der læreren leder og trekker fram ulike virkemidler. For å bearbeide alle sider ved romanene, trengs et variert fagspråk som gir elevene de beste forutsetningene for å kunne snakke og skrive om både litteraturen og det gåtefulle livet.

I klassene våre bearbeider vi stor litteratur og vårt samfunnsoppdrag er å gjøre dette på en norskfaglig måte; vise hvordan språket skaper mening, sette ord på tankene, utvide ordforrådet og øve opp formuleringsevnen. Dette er også en del av norskfaget, og noe som til og med kan generere full måloppnåelse på eksamen. Jeg tenker at elevene er heldige som har norsklærere som tar faget på ytterste alvor, som utfordrer, som vet hva arbeidet med norskfaget innebærer og som ikke skygger unna for motstand i lesingen.

Publisert: