Hva som må til for god forståelse av risiko i norsk olje- og gass-virksomhet

KRONIKK: Etter en rekke hendelser og nesten-ulykker i 2016 er sikkerheten i norsk olje- og gassvirksomhet igjen kommet i søkelyset.

Publisert: Publisert:

Margareth Øvrum, konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring i Statoil, innrømte sist fredag at «vi forstår ikke sikkerhet godt nok», og hun sa at hun tok dette tungt. Med seg hadde hun (t.v.) Jens Økland, konserndirektør for markeds­føring, midtstrøm og prosessering, og Geir Tungesvik, direktør for bore- og brønn-operasjoner. Foto: Jon Ingemundsen

Debattinnlegg

  • Preben H. Lindøe
    Professor em. i samfunnssikkerhet, UiS
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Fredag 20. januar innkalte Statoil til pressekonferanse der de innrømmet at «vi forstår ikke risiko godt nok». Det er en betimelig og alvorlig erkjennelse sett i lys av de utfordringer industrien står overfor (video av den 37 min. lange pressekonferansen her).

Les også

Begge Statoil-ulykkene kunne endt med tap av menneskeliv

Les også

Hovedverneombud: - Det vil skje betydelige endringer

Tre viktige forhold

I denne sammenheng vil jeg peke på tre forhold:

  1. Interessemotsetninger og dilemma.
  2. Behovet for «djevelens advokat».
  3. Arenaer for dialog mellom ulike, men legitime interessenter.

Risikoforståelse dreier seg om å vurdere framtidige konsekvenser av våre handlinger, bygd på erfaringene som ligger bak oss. Dette peker på et grunnvilkår ved menneskelig aktivitet slik den danske filosofen Søren Kierkegaard formulerer det: «Livet forstås baklengs – men må leves forlengs.»

Usikkerheten som følger av «å forstå risiko» bør derfor mane til ydmykhet og åpenhet omkring et krevende fagfelt. Forsikringsselskaper foretar sine økonomiske beregninger av premier, ingeniørene anvender kompliserte teknisk og matematiske beregninger av risiko i konstruksjoner og samfunnsforskere prøver å forklare hvorfor individer, grupper, organisasjoner og samfunn har ulik forståelse av hva som er farlig, og hvorfor det er så vanskelig å samhandle om risiko.

Jo høyere en kommer i ledelseshierarkiet, jo mindre kunnskap vil en naturlig ha om de ulike spesifikke risikotema.

1. Interessemotsetninger

Som veileder for studenter med oppgaver fra olje- og gassindustrien, deriblant Statoil, har jeg registrert interessemotsetninger som oppstår mellom dem som har ansvar for økonomisk styring av driftsorganisasjon og prosjekter og ulike faggrupper og verneorganisasjonen med ansvar for helse, miljø og teknisk integritet.

Jo høyere en kommer i ledelseshierarkiet, jo mindre kunnskap vil en naturlig ha om de ulike spesifikke risikotema. Det blir lett å falle for fristelsen til å lene seg til kost/nytte-vurderinger med økonomisk risiko som kan tallfestes i kroner. Lederes beslutninger, basert på «å forstå risiko» skjer på bakgrunn av verdier og preferanser som henger sammen med makt, posisjoner, incentivordninger, bedriftskultur som kan være til hinder for å rapportere om farlige forhold, etc.

Risikoforståelse speiler med andre ord ulike interesser og ulike faglige perspektiv og bør derfor følges med et kritisk blikk.

Verneorganisasjon og fagforeninger/tillitsvalgte har et blikk innenfra og en genuin egeninteresse i å beskytte egne liv og helse på sin arbeidsplass.

2. Den interne djevelens advokat»

Gjennom lovregler og etablert praksis gir myndighetskontroll, verneorganisasjon, fagforeninger/tillitsvalgte og varsling muligheter for et institusjonalisert «kritisk blikk». Utenlandske selskaper har vanskelig for å forstå denne «norske modellen» for risikostyring, og industrien kan hevde at den er en byrde og kostnadsdriver. Ved kontroversielle spørsmål kan fagforeninger, tillitsvalgte og verneombud oppleves som sand i maskineriet.

Med en erkjennelse av dilemma og interessemotsetninger som følger av å forstå og håndtere risiko bør industrien se det institusjonaliserte «kritiske blikk» som en gave og oppgave. Der myndighetskontroll og tilsyn har begrenset innsyn utenfra, har verneorganisasjon og fagforeninger/tillitsvalgte et blikk innenfra og med en genuin egeninteresse i å beskytte egne liv og helse på sin arbeidsplass. Det er et godt utgangspunkt for å kunne være «djevelens advokat» som stiller ubehagelige, men nødvendige spørsmål om mangler, interessemotsetninger og system-svikt som kan dekke over farlige forhold.

I motsetning til industrien mente myndighetene og fagforeningene at sikkerheten var alvorlig svekket.

3. Dialogarenaer

Det er også en ytre arena for risikoforståelse. Aftenbladet belyste nylig Alexander Kielland-katastrofen, der 123 oljearbeidere omkom, etterspillet og de glemte og gjemte historiene («Kiellands dype hemmeliget»). Etter denne hendelsen ble det gjennomført en stor dugnad der myndigheter, industri og fagforeninger gikk sammen om å utvikle en tryggere offshore-virksomhet.

Om lag 20 år senere hadde industrien opparbeidet et selvbilde om god sikkerhet, inntil en dødsulykke på Oseberg Øst julaften 2000. Denne ulykken fulgte i tid etter av en rekke uønskede hendelser. I motsetning til industrien mente myndighetene og fagforeningene at sikkerheten var alvorlig svekket, og i årsmeldingen for Oljedirektoratet kan vi lese: «Direktoratet ser alvorlig på at det synes å ha blitt etablert en kultur hvor brudd på forskrifter og prosedyrer er blitt innarbeidet i vanlig praksis og akseptert» (side 3).

Sikkerhetsdirektøren, Magne Ognedal, fulgte opp i Aftenbladet med: «Sikkerheten truer oljå […] dersom vi ikke klarer å forbedre sikkerheten, kan resultatet i verste fall bli nedstenging.» Tillitskrisen mellom myndigheter og fagforeningene på den ene siden og industrien på den andre ble den gang snudd til et konstruktivt samarbeid med nye rammer, spilleregler og samarbeidsfora, som bl.a. Sikkerhetsforum og en systematisk overvåking av sikkerheten gjennom Risikonivå på sokkelen.

Etter de siste års hendelser og med økonomiske innstramming og kostnadskutt som bakteppe, skal partene, med myndighetene i førersetet, igjen drøfte sikkerheten. Lærdommen fra «oljehistorien» viser at en forutsetning for å lykkes, er at partene anerkjenner dilemma, spenninger og interessemotsetninger som ligger i «å forstå risiko».

Les også

Statoil-sjefen var øverste ansvarlige for vedlikeholdskutt på Mongstad

Les også

Arbeidsministeren vil se om kutt i oljebransjen har svekket sikkerheten

Les også

Også oljedirektøren advarer mot kuttvilje som kan true sikkerheten

  • Fra debattseksjonen:
Publisert:

Les også

  1. Varslere: Ptil gjør knefall for oljeselskapene

  2. Ble straffet for å ta jobben på alvor

Mest lest akkurat nå

  1. Prinsesse Ingrid Alexandra (16) tok NM-gull i surfing på Jæren

  2. Vill Bryne-jubel – nå lukter det 1. divisjon

  3. Koronavinteren kommer. Dette er scenarioene Norge må forberede seg på.

  4. Nytt smittetilfelle i Gjesdal: Legesenter stenger dørene

  5. Målløst etter første periode – la oss håpe på litt mer action i 2. periode

  6. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

  1. Equinor
  2. Ulykker
  3. Bedriftskultur
  4. Ledelse
  5. Olje og gass