Lokaldemokrati eller artsmangfold?

DEBATT: Siden 1970 er 60 prosent av dyrelivet på Jorda blitt borte på grunn av menneskelig aktivitet. Og i Norge sørger dagens regjering for at vern av artsmangfoldet svekkes ved å gi kommunene mer innflytelse, og ved å ha overført myndighet fra Miljø- til Kommunaldepartementet.

Truede arter, som vipa, er blitt mer utsatt på grunn av endringene regjeringen har gjort i saksbehandlingen av innsigelser i plansaker.

Debattinnlegg

  • Hein Berdinesen
    Hein Berdinesen
    Førsteamanuensis, Høgskolen på Vestlandet
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Tirsdag 30. oktober presenterte World Wildlife Fund (WWF) en rapport der det kommer fram at verden har mistet minst 60 prosent av dyrelivet siden 1970. Dette på grunn av vår utarming av leveområder og naturressurser som hav, skog, korallrev og våtmarker.

Generalsekretæren i WWF Verdens naturfond i Norge, Bård Vegar Solhjell, har uttalt at tapet må ses i sammenheng med klimakrisen, og at norske myndigheter kan gjøre langt mer for å begrense tap av artsmangfold hjemme i Norge (og ikke bare ute). For eksempel oppfordrer Solhjell regjeringen til å stoppe veiprosjekter som rammer utrydningstruede og rødlistede arter.

Les også

Bård Vegar Solhjell: «Det store sjansespelet med naturen»

Lokaldemokrati opp mot naturverdier

Da den nåværende regjeringen overtok makten i 2013, overførte den myndighet i plansaker fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Konsekvens: Innsigelser mot naturskadelige utbyggingsprosjekter har i langt større grad blitt et spørsmål om lokalt selvstyre, der det før var et spørsmål om miljølovgivning. Nå skal kommunestyrene få bestemme selv.

Det er lokaldemokrati versus naturverdier.

Dette har, ifølge Sabima (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold), ført til at antallet innsigelsessaker med avgjørelse til fordel for naturmangfoldet har sunket fra 56 til 20 prosent (basert på tall fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet).

Et konkret eksempel

På Karmøy i Rogaland har kommunen foreslått planer for en over fem kilometer lang omkjøringsvei som splitter opp et sammenhengende landbruks- og kulturlandskap, samt våtmarksområder, og som vil gå langs et naturreservat. Omkjøringsveien vil få store konsekvenser for flere rødlistearter som hubro, åkerrikse, vipe, storspove, gjøk, sanglerke og sivspurv.

Veien vil rasere over 850 dekar dyrket mark med viktige landbruks-, natur-, frilufts- og landskapsverdier. Den kommer i sterk konflikt med viktige både regionale og nasjonale jordverninteresser. Og den vil koste et sted mellom 700 millioner og 1 milliard bompengekroner.

Planene for omkjøringsveien, som tok til i 2007, har blitt stanset flere ganger etter innsigelser fra Fylkesmannen i Rogaland, med henvisning til miljølovverket. Fylkesmannen er også klar på at det ikke er behov for veien, og at trafikale problemer fint kan løses på andre og langt mindre naturødeleggende måter.

Det daværende Miljøverndepartementet sa nei til omkjøringsveien i 2012, med en utvetydig dom: Veien vil være svært ødeleggende for omgivelsene. (Da var for øvrig nevnte Bård Vegar Solhjell (SV) miljøvernminister. Red.mrk.)

Men flertallet i kommunestyret i Karmøy har nektet å godta dette, og etter lobbyvirksomhet fra lokallagene til KrF, Høyre og Frp kom beskjeden fra regjeringen i 2016: Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjenner veiplanen fordi hensynet til lokaldemokratiet skal komme foran verdier knyttet til naturmangfold, friluftsliv og landskap.

Regjeringen gir altså Karmøy kommune lov til å ødelegge store arealer natur- og kulturlandskap med vitale landbruks-, natur-, frilufts- og landskapsverdier for en vei det ikke er behov for.

Så bort fra naturmangfoldloven

Kommunaldepartementet godkjente veiplanen uten å nevne naturmangfoldloven med et ord. Derfor har organisasjoner som Sabima, Naturvernforbundet og Norsk Ornitologisk Forening klaget inn vedtaket til Sivilombudsmannen, som uttaler:

«Departementets vedtak inneholdt ingen vurderinger etter naturmangfoldloven. Det stilles blant annet spørsmål ved den store vekten departementet har lagt på hensynet til det kommunale selvstyret i en sak hvor det foreligger nasjonale interesser. Ombudsmannen ber om at departementet behandler saken på nytt.»

Også her er dommen utvetydig.

Nå venter Karmøy på en ny vurdering fra kommunalminister Monica Mæland (H). Det er ikke for sent å snu. Mæland kan endre vedtaket om lokal selvbestemmelse i Karmøy-saken og skrinlegge omkjøringsveien for godt. Hun kan sette ned foten og vise at regjeringen mener alvor i kampen mot tap av artsmangfoldet i norsk natur.

Les også

  1. Med dagens politikk vil det være mer plast enn fisk i havet i 2050

  2. Nå kan alle være med på å redde verden litt, ved å lete etter hule eiketrær

  3. – Er noen naturopplevelser mer verd enn andre?

  4. – Synet på toppen av Kjerag − en stor konstruksjon − var knapt til å tro

Publisert:
  1. Bård Vegar Solhjell
  2. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
  3. WWF
  4. Lokaldemokrati
  5. Sivilombudsmannen

Mest lest akkurat nå

  1. Full krangel om Norges største gondol til 500 millioner. Bak står Spotify-investorer.

  2. Kjøpte rekkehus alene i en alder av 24: – Jeg er ikke noe god på økonomi, men er fornuftig

  3. Tidligere proffsyklist Chris Anker Sørensen døde i ulykke: - Uforståelig og ufattelig

  4. – De truet med å sende meg tilbake om jeg ikke var snill

  5. Snart leverer Erna Solberg sin avskjedssøknad. Slik blir Norge styrt til Støre tar over.

  6. Nyt helgen, for snart vil regnet bøtte ned