Et av verdens beste rettssystemer, men er det rettferdig for alle?

DEBATT: Fysiske arr, andre medisinske funn, psykiatrisk diagnose etter tvangsekteskap som 12-åring og andre bevis var ikke troverdig nok for Norge. Jenta skulle sendes tilbake til Afghanistan.

Publisert: Publisert:

Det skal mye til for å slippe inn som mindreårige asylsøkere til Norge. I vår sak ble all vekt lagt på det første asylintervjuet, mens sterke bevis i ettertid − også medisinske − ikke ble vurdert som troverdige, skriver Maria Heskestad Lund, som selv er lege. Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Maria Heskestad Lund
    Lege, Sandnes
iconDenne artikkelen er over to år gammel
  • Dette debattinnlegget ble publisert i april 2018.

Vår forrige justisminister uttalte at vi lever i en rettsstat og har et av verdens beste rettssystemer (Ukeslutt 3.3.18). Nordmenn flest kan si seg enig i dette.

Da hun ca. 16 år gammel kom til Norge, fortalte hun i asylintervju at hun i fire år hadde levd i et tvangsekteskap preget av fysisk og seksuell vold.

Grusom historie

Den siste tiden har jeg fulgt asylprosessen til et søskenpar fra Afghanistan som søkte om opphold i Norge etter at de kom hit i 2015. Søskenparet har vokst opp hos en onkel i Kabul fordi foreldrene var døde/forsvunnet. Onkelen tapte i gambling og solgte jenta til en mann på ca. 40 år da hun var ca. 12 år. Denne mannen bodde i en annen del av landet, og hun måtte lære seg et nytt språk, usbekisk.

Da hun ca. 16 år gammel kom til Norge, fortalte hun i asylintervju at hun i fire år hadde levd i et tvangsekteskap preget av fysisk og seksuell vold. Hun var kone nummer to og ble brukt som arbeidsslave om dagen og sexslave på natten. Hun var stort sett ikke utenfor huset i løpet av disse fire årene. To ganger var hun gravid, men aborterte etter mishandling.

Denne historien skal gi grunnlag for oppholdstillatelse, ifølge utlendingslovens paragraf 28, første ledd, bokstav a, da hun har en velbegrunnet frykt for forfølgelse etter å ha brutt ut fra et tvangsekteskap. Problemet i denne saken var at Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) mente at hun ikke var troverdig. Hennes historie ble ikke lagt til grunn for vurderingen.

De få sakene som vinner frem i det norske rettssystemet, oppnår ofte bare en ny runde i UNE, hvor et nytt avslag venter.

Asylprosessen i Norge

UDI har ansvar for behandling av søknader om blant annet beskyttelse (asyl) og oppholdstillatelser. Utlendingsnemnda (UNE) behandler klager på UDIs vedtak. Noen saker som har fått avslag hos UDI og UNE, tas videre til rettssystemet. Noen få får hjelp av Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), de resterende har stort sett ikke økonomisk evne til å prøve sin sak for retten. De få sakene som vinner frem i det norske rettssystemet, oppnår ofte bare en ny runde i UNE, hvor et nytt avslag venter.

Enkelte saker med avslag på grunn av manglende troverdighet er blitt offentlig kjent, eksempelvis Bayat-saken, hvor Laila Bayats historie ikke ble vurdert til å være troverdig. Hun ble sendt tilbake til Iran, til piskeslag. Vi har også Farida-saken der familien ble sendt tilbake til Afghanistan da historien deres ikke ble vurdert som troverdig. Høysterett har nå underkjent UNEs vurdering.

Hvor mange flyktninger får avslag fordi UDI mener de har manglende troverdighet? Det kunne ikke UDI svare meg på da jeg kontaktet dem, men min frykt og erfaring er at det gjelder mange.

Hun kan snakke usbekisk, som kan bekrefte at hun ble flyttet fra Kabul til en annen del av landet hvor hun måtte lære et nytt språk.

Ikke troverdig?

Så til vår sak igjen. Av dokumentasjon som underbygger hennes historie, har psykiatere ved Jæren DPS gitt henne diagnosen posttraumatisk stress lidelse (PTSD). Psykiatere som har hatt henne innlagt over tid, har uttrykt at hun er troverdig, og at hennes psykiske helse bærer tydelige preg av en traumatisk oppvekst. Hun har blitt undersøkt av gynekolog, som kan bekrefte at hun har født barn. Hun har arr i ansiktet som kan passe med historien hun forteller om vold mot ansiktet. Hun kan snakke usbekisk, som kan bekrefte at hun ble flyttet fra Kabul til en annen del av landet hvor hun måtte lære et nytt språk.

UNE har mottatt all denne informasjonen, men mener fortsatt at historien ikke er troverdig. Nemndleder i UNE avslo alene saken på ny. I behandling av asylsaker får den «tiltalte» stort sett ikke møte frem. Beslutningene fattes kun etter gjennomgang av skriftlige dokumenter. Dette gjaldt også i vår sak. Ingen i UNE har møtt kvinnen personlig. Denne unge, analfabete kvinnen som har vokst opp i undertrykkelse og vold, hadde én eneste sjanse til å fortelle sin historie, og det var i hennes første asylintervju.

Det ble skrevet en Fafo-rapport i 2014 om troverdighetsvurderingen som gjøres i UDI. I rapporten påpekes at UDI ikke gjør en tilfredsstillende jobb når de skal gjøre sine vurderinger av troverdighet.

Min bekymring er at vurderingene i asylsaker blir altfor lettvinte og styrt av politiske føringer eller fordommer.

For alle?

I vår sak fikk søskenparet kort frist for å forlate landet og måtte flykte videre i Europa. Afghanistan blir av FN betraktet som verdens nest farligste land, etter Syria. Frykten for å bli sendt tilbake til steining i Afghanistan ble for stor.

Kan vår nye justisminister, Tor Mikkel Wara, si at våre asylsøkere får prøvd sin sak i et av verdens beste rettssystemer? Regjeringen har besluttet at vi skal ha en streng og rettferdig asylpolitikk. I 2016 ble totalt 580 afghanere tvangsreturnert fra Europa til Afghanistan. Av disse 580 var 410 tvangsreturnert fra Norge. Det er tydelig at regjeringen har oppnådd målet om å være streng i sin asylpolitikk.

Å vurdere troverdighet er en vanskelig øvelse. Min bekymring er at disse vurderingene i asylsaker blir altfor lettvinte og styrt av politiske føringer eller fordommer. UDI og UNE viser manglende vilje til å revurdere og etterprøve sine standpunkt, og dette er et alvorlig ankepunkt mot rettssikkerheten for denne utsatte og forsvarsløse menneskegruppen. På bakgrunn av det jeg har erfart av Norges asylpolitikk, er målet om at den skal være rettferdig, ikke oppnådd. Nå må endringer skje. Vi trenger en rettferdig asylpolitikk!

Vi kan gjerne skryte på oss et av verdens beste rettssystemer, − men ikke for alle.

Publisert:

Les også

  1. UDI tvangsflytter utlendinger fra mottak til mottak for å få dem ut av Norge

  2. Ingen klagerett for asylsøkere eller grense for antall flyttinger

  3. Fagfolk kritiserer flytting av asylbarn − frykter radikalisering

  4. Kian Reme: «Landet og Arbeiderpartiet trenger en ny flyktning- og asylpolitikk»

  5. Hva det betyr å gå inn i kirkerom med våpen og batonger