Den evige himmelsongen… Julebudskapet er for både troende og ikke-troende

KRONIKK: Juleevangeliet handler om skaperkraftens revolusjonære radikalitet. Vi mister evnen til å lære og navigere i livskampen når vi ikke får inspirasjon og visdom av gode fortellinger.

Publisert: Publisert:

Julespill-deltakere på Nylund skole i Stavanger i 1960. Nå har pipen fått en litt annen lyd, som er uheldig, mener Eivind Meland − her som vismann fra Østerland med hvit hodebekledning, i første rekke litt til venstre for midten av bildet. Foto: Privat

Debattinnlegg

  • Eivind Meland
    Allmennlege og professor i samfunnsmedisin
  • Teksten ble publisert i 2017.

Jeg trådte mine barnesko ved Nylund skole i Stavanger. I fjerde klasse i 1960 hadde vi juleforestilling med fremførelse av juleevangeliet, dramatisert av vår klasseforstander, William Ostermann. Jeg var en av de tre vise menn fra Østerland som hadde ridd i flere dager for å finne barnet svøpt i en krybbe i Betlehem. Vi bar med oss gull, røkelse og myrra som vi med stor andektighet ga til Maria og Josef der i stallen.

Det er mager trøst at dette skjer med de beste intensjoner om ikke å krenke.

Nye tider

Ifølge dagspressen er det skjedd et kulturskifte ved skolen vår. Det hevdes at Nylund lider av julenevrose og Jesus-fobi. Slik jeg leser noen aviser, skal teksten på salmen «Deilig er jorden» ha blitt sensurert, og sangen kan nå bare nynnes. Vi får også vite at skolens ledelse sendte ut en à la carte-meny og ba foreldre velge mellom tradisjonsjulesanger som «Et barn er født i Betlehem» og light-julesanger som «På låven sitter nissen» og «We Wish You a Merry Christmas».

Det skrives at slik atferd er lissepasninger til Sylvi Listhaug, som får vann på mølla når hun hevder at vi fornekter våre nasjonale og kristne kjerneverdier. Det skal jeg ikke ta stilling til, men jeg konstaterer at Skole-Norge står i fare for å bli gjenstand for et sentimentalt regime-skifte når skolemobbing ikke lenger trenger objektive kriterier, og den subjektive opplevelsen opphøyes til sannhetskriterium. Vi risikerer at kontroverser og verbale brytninger om verdier kan bli vanskelig. Det er mager trøst at dette skjer med de beste intensjoner om ikke å krenke.

Les også

Foreldre med elever på Nylund skole må krysse av for hvilke sanger barna deres kan være med å synge på juleavslutningen

Les også

Julesang-avkryssingen på Nylund stoppes

Les også

FAU på Nylund: - Elever skal ikke lese bibelvers, men kan synge om kirka

Les også

Sylvi Listhaug (Frp) glad for U-sving om julesanger ved Nylund skole

Å lære

Mitt ærend dreier seg imidlertid om noe mer: Vi ruinerer tilværelsen for viktige fortellinger som er av allmenn relevans både for troende og ikke-troende. Vi mister evnen til å lære og navigere i livskampen når vi ikke får inspirasjon og visdom av gode fortellinger. Det var nettopp dette Jesus advarte mot da han, ifølge Matteus, fremholdt at hvis vi mister evnen til å fortelle og lytte til historier, vil de rike bli rikere og de fattige fattigere. Han adresserte vår egen tids viktigste samfunnsmedisinske utfordring: økende helseulikheter mellom sosiale grupper, ulikheter som vokser også i land med godt utbygde helse- og velferdstjenester.

Julen handler om den allmennmenneskelige verdi det er å bøye seg i ydmyk respekt for det som er lite, fattig, svakt og utstøtt. Det nye som vil bli bærende og verdifullt i tilværelsen, kommer alltid fra en utstøtt og perifer posisjon. Derfor skal vi vise takknemlighet og ærefrykt for det som majoriteten og de mektige kan forakte. Juleevangeliet handler om skaperkraftens revolusjonære radikalitet. Uavhengig av trosmessig tilhørighet er vi konfrontert med en befriende grunnmyte i våre liv: Fornedrelse kan snus til verdighet og styrke. Det er et evangelium for frihet og personlig vekst ikke minst for dem som er undertrykt og (selv)fornedret.

Vi trenger kanskje å minne hverandre om at «pasient» betyr tålmodig.

Kjærlighetens og ydmykhetens skaperkraft

Terry Eagleton, en engelsk litteraturviter, har dette som sitt hovedtema i boka «Fornuft, tro og revolusjon». Han holder oppgjør med den liberale selvgodhet i vår samtid og retter skarpt skyts også mot venstresiden og dem som fremmet et marxistisk samfunnssyn på 1960- og 70-tallet. Det er ikke faneflukten fra marxistisk dogmetro Eagleton kritiserer. Han kritiserer venstresiden for ikke å ha forstått hva revolusjon innebærer. Det er kjærlighetens og ydmykhetens skaperkraft den liberale korrektheten fornekter, ifølge ham.

Denne erkjennelsen har relevans også for medisinen og helsevesenet ved at også vitenskapelighet og formålsfornuft kan bli overdrevet og rigid. Vi ser det ved en økende sykelighet av subjektive symptomer, mestringssvikt og motivasjonsproblemer som medisinens tradisjonelle behandlingstiltak står nærmest maktesløs overfor. Velferdsstatens automatiske ytelser virker ofte sementerende, og resultatet synes ved økende sosiale helseulikheter

Vi trenger kanskje å minne hverandre om at «pasient» betyr tålmodig. Livets selvhelbredende krefter kan vanskelig få plass dersom vi ensidig og med for stor nidkjærhet leter etter den mulige bakterien, den sjeldne enzymdefekten, det hypotetiske stoffskifte-avviket eller den etterlengtede åpenbaringen på det fjerde MR-bildet. Vi skal ikke kaste vrak på medisinsk teknologi og vitenskap, men vi skal erkjenne at teknologi hører til i en helhet der det hellige, ordløse og det spontane noen ganger har større betydning for vår helse enn prosedyrer, teknikk og vitenskap.

Det er de vise menn fra Østerland som kan vise oss vei til den ydmykheten og takknemligheten vi trenger for å få det til.

Nysgjerrighet må til

Skal den spontane helbredskraft få levelige kår, trenger vi å foreta noen justeringer i våre verdivalg. Vi må gi plass til ydmyk nysgjerrighet, til evnen å lytte og til åpent å erkjenne at vi ikke har monopol på sannhet. Slik kan vi hjelpes til å bryte med de dogmene, sannhetene, fiendebildene og sykdomsfortolkningene vi så lett kan bli for sterkt fusjonerte med. Derfor bør vi gjenreise og aktualisere julens fortelling om Jesus i stallen og om ærefrykten for det som er lite og forvist. Det er de vise menn fra Østerland som kan vise oss vei til den ydmykheten og takknemligheten vi trenger for å få det til.

Et slikt verdivalg har like stor aktualitet i helsevesenet, mellom behandler og pasient, som det har det i internasjonale relasjoner mellom statsmenn og -kvinner. Vi kan minne hverandre på dette verdivalget når vi i julen stemmer i med Jakob Sande: «[…] den evige himmelsongen, som alltid er ung og ny.»

Publisert:

Les også

  1. «Det var presisert at gutten ikke hadde lov å synge med på refrenget»

  2. KrF i Stavanger vil pålegge alle skoler å ha julegudstjeneste

  3. Derfor har de ikke julegudstjeneste

  4. Aftenbladet mener: «Ikke lag nye problemer»

Mest lest akkurat nå

  1. Nattklubbene i Stavanger får åpne klokken 20

  2. Nytt smittetilfelle i Sandnes

  3. Sjekk alle tiltakene: Innfører forbud mot skjenking av alkohol etter midnatt

  4. Koronaens klasseskiller

  5. Da koronaen slo til, tok skuespiller­paret ekstra grep om hagen

  6. «Skal jeg dø», spurte hun legen. «Ja, det kan være», svarte han

  1. Jul
  2. Jesus
  3. Skole