Har Norge virkelig et strengt regime for våpeneksport?

DEBATT: Det til liten trøst at drapsvåpenet ikke «fremstår som norsk» når det høyst sannsynlig var våpenet som drepte 21 sivile i en massakre i Gaza.

En del av en rakett som ble brukt i en massakre i Gaza er ett resultat av den norske våpeneksporten. Pål Hadler tok selv dette bildet i Zeitoun i juni 2009, et halvt år etter at 21 innesperrede palestinere ble drept i et beordret og målrettet israelsk rakettangrep.

Debattinnlegg

  • Pål Hadler
    Pål Hadler
    Advokat
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Politisk rådgiver i Utenriksdepartementet (UD), Bård L. Thorheim, kunne nylig forsikre Aftenbladets lesere om at Norge har et meget strengt og omfattende regime for våpeneksport. Norsk våpeneksport er regulert i lov og forskrift samt i UDs retningslinjer, og eksporten er underlagt Stortingets kontroll, basert på UDs årlige innberetninger. Et hovedprinsipp er at Norge ikke skal eksportere våpen til land i krig eller til områder der krig truer, ei heller til regimer som bryter grunnleggende menneskerettigheter.

Norge krever normalt ikke dokumentasjon for sluttbruk, såfremt «det ferdige produktet ikke fremstår som norsk».

Sluttbrukererklæringer

Det lyder betryggende, men det er dessverre ikke hele bildet. Et nøkkelverktøy for kontrollert våpeneksport er anvendelsen av en sluttbrukererklæring, som inneholder opplysninger om kjøperen, om våpnenes installasjon og bruk, samt et krav om samtykke ved et eventuelt videresalg. Men ved våpeneksport til Nato-land, til de nordiske land og til andre europeiske og nærstående land, totalt over 40 land (landgruppe 1), krever Norge ingen slik forpliktende sluttbrukererklæring.

I 2016 gikk 93 prosent av vår eksport av rent militært utstyr (varekategori A) til denne kjøpergruppen. Her er eksporten basert på tillit til den enkelte kjøper. Så vil tiden vise om Norges økende våpeneksport, eksempelvis til Tyrkia, kommer til anvendelse mot Syrias kurdere eller eventuelt mot intern opposisjon.

Når det så gjelder eksport av våpendeler og komponenter som samordnes med deler fra andre leveringskilder, under flernasjonale samarbeidsprosjekter, krever Norge normalt ikke dokumentasjon for sluttbruk, såfremt «det ferdige produktet ikke fremstår som norsk» (UDs retningslinjer, artikkel 6). Her godtar Norge videresalg til tredjeland etter regelverket i eksportlandet for det ferdige produktet. Dette er resultatet av en liberalisering som kom i 1992, for å styrke norsk våpenindustris konkurranseevne. I dag utgjør slike del-leveranser hovedtyngden i norsk våpeneksport.

Våre myndigheter kan neppe være aldeles uvitende om at Hellfire-rakettene er standard bevæpning når israelske Apache-helikoptre sprer død og terror blant sivilbefolkningen i Gaza.

Et eksempel

Chemring Nobel er en betydelig produsent av høyeksplosive drivstoff-komponenter til rakettvåpen. Salg til Israel er utelukket på grunn av stedsevarige krigstrusler. Salg til Lockheed Martin i USA er derimot fullt lovlig. Der inkorporeres drivstoff-komponentene som en vital del i Lockheed Martins laserstyrte luft-til-bakke-rakett AGM-114 Hellfire. Derpå eksporteres det ferdige produkt til ulike krigsområder, i samsvar med liberale amerikanske eksportregler, for øvrig under slagordet «Fire and Forget».

For noen år siden kunne en medarbeider ved UDs seksjon for eksportkontroll betro meg at det ville være umulig for departementet å holde rede på hvor alle disse Hellfire-rakettene havnet, forståelig nok under vårt rådende eksportregime. Men våre myndigheter kan neppe være aldeles uvitende om at Hellfire-rakettene er standard bevæpning når israelske Apache-helikoptre sprer død og terror blant sivilbefolkningen i Gaza.

Etter at den israelske hæren (IDF) hadde gransket og frifunnet seg selv, ble oberst Malka forfremmet til brigader.

Massakren i Zeitoun

En lege ved det palestinske Shifa-sykehuset med ett av ofrene for rakettangrepet mot et hus med innesperrede palestinere i Zeitoun 5. januar 2009.

Under Israels invasjon i Gaza vinteren 2008/09 ble landsbyen Zeitoun okkupert av Givati-brigaden, ledet av oberst Ilan Malka. Israelerne kom om morgenen den 4. januar, og samme dag ble over hundre sivile, mest kvinner, barn og eldre, stuet sammen i et landsbyhus. Deres sivile status var fastslått av oberstens egne soldater. Neste morgen beordret oberst Malka et luftangrep mot huset. 21 medlemmer av familien al-Samouni ble drept, herav ni barn, mens 19 andre ble såret. Flere av de sårede døde senere da israelerne i flere dager nektet ambulanser og helsepersonell adgang til landsbyen.

Etter at den israelske hæren (IDF) hadde gransket og frifunnet seg selv, ble oberst Malka forfremmet til brigader («brigade general»).

Meget tyder på at massakren i Zeitoun ble utført med «Hellfire 2-raketter». IDF har innrømmet luftangrepet. Flere vitner har bekreftet at israelske Apache-helikoptre opererte i luftrommet da angrepet fant sted. Da jeg i ettertid besøkte ruinene i Zeitoun, kom landsbyens unger trekkende med halepartiet av en AGM-114 Hellfire-rakett.

Det er med andre ord meget sannsynlig at norsk våpenteknologi medvirket til massakren på al-Samouni familien, og at Norge dermed bærer et medansvar for myrderiene. I så fall er det til liten trøst at drapsvåpenet ikke «fremstår som norsk».

Les også

UD-rådgiver: «Strenge regler for eksport av forsvarsmateriell»


Les også

Stortingets nei til stans av våpeneksport vekker harme

Les også

Oman kjøpte norske våpen for 1 milliard i 2017

Les også

Norge stanser våpeneksporten til Emiratene


Les også

  1. Israels våpeneksport: «Dødens håndlangere i Jerusalem»

Publisert:
  1. Utenriksdepartementet (UD)
  2. Eksport
  3. Våpen

Mest lest akkurat nå

  1. – Etter å ha kranglet, fikk jeg med meg én test

  2. Hva tåler sykehusene før Norge må stenges ned? Det er ikke korona som er den største utfordringen

  3. Drone stengte Stavanger lufthavn to ganger

  4. Ett skisenter åpner denne helgen - flere neste helg

  5. Michael Carrick forlater Manchester United – Ødegaard i hovedrollen i høydramatisk kamp

  6. Aldri har Norge hatt en spiller med annen hudfarge enn hvit. Nå skjer det noe.