Pelsdyrnæringen er best i klassen

DEBATT: Det er et stort tankekors at en næring som kan fremvise at den tar kravene til dyrevelferd på alvor, er foreslått avviklet av regjeringen. Det er ingen lovmessige grunner som tilsier dette.

Publisert: Publisert:

«Det er ikke overbevisende å avvikle pelsdyrnæringen med den begrunnelse at disse dyrene har det mye verre enn andre dyr som får begrenset sin frihet i form av bur, båser eller inngjerdinger», skriver Carl Aasland Jerstad. Foto: NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Carl Aasland Jerstad
    Bryne
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Veterinær Elisabeth Moseidjord gir i en kronikk i Aftenbladet den 23. mars uttrykk for at norsk pelsdyrhold i seg selv er i strid med dyrevelferdsloven (lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd). De rettslige vurderinger og konklusjoner som trekkes er utformet med en skråsikkerhet som jurister flest kan misunne henne. Dessverre er ikke den juridiske holdbarheten av tilsvarende styrkegrad som skråsikkerheten.

Blander sammen

Veterinæren blander sammen en cocktail bestående av enkelt paragrafhenvisninger, subjektive oppfatninger samt postulater fra det engelske dyrevelferdsikonet Brambell og serverer denne miksen som gjeldende norsk rett.

Dersom det skulle være riktig, som veterinæren slår fast, at pelsdyrnæringen generelt drives i strid med gjeldende regelverk, ville næringen formentlig vært avviklet for lenge siden. Mattilsynet har en rettslig plikt til å kontrollere at de strenge kravene til dyrevelferd som loven oppstiller, overholdes og kan ved brudd på regelverket fatte enkeltvedtak for å oppnå etterlevelse av bestemmelsene, og hvis ikke det oppnås, pålegge avvikling av dyreholdet, jf. lov om dyrevelferd §§ 30 og 33.

Men for all del veterinær, ikke gi noe som kan minne om ros til næringen som har klart å ta tak i problemene.

Beste skussmål

Og nettopp kontroller og tilsyn har Mattilsynet til gangs gjort overfor pelsdyrnæringen i de senere år. Veterinæren må nesten med skuffelse erkjenne at pelsdyrnæringen har gått til topps som best i klassen blant de norske produksjonsdyrene hva gjelder dyrevelferd. Hun må, for ikke å komme i fare for å fremstille pelsdyrnæringen i et godt lys, få understrekt at det bare er de to siste årene at pelsdyrnæringen har vært den beste i klassen ifølge Mattilsynets rapporter. Pelsdyrnæringens historisk dårlige rykte ser ut til å være et viktigere premiss for veterinæren i hennes fordømmende holdning til næringen, enn at den de siste årene får de beste skussmål fra lovens kontrollorgan. Men for all del veterinær, ikke gi noe som kan minne om ros til næringen som har klart å ta tak i problemene.

Tankekors

Det er et stort tankekors at en næring som kan fremvise at den tar kravene til dyrevelferd på alvor, er foreslått avviklet av regjeringen. Det er ingen lovmessige grunner som tilsier dette. Snarere har det bredt seg en oppfatning om at vi ikke trenger pelsdyr – veterinæren får prisverdig klart presisert at det i det vesentlige kun er rike kinesere som vil ha norsk pels og at det er helt unødvendig – og at disse dyrene av etiske grunner bør leve livene sine i frihet med naturlig atferd.

Sammenlignet med begrensninger andre dyr opplever av sin naturlige frihet og atferd i Norge i dag, er det vanskelig å se at pelsdyr skal stå i en særstilling som tilsier at næringen skal avvikles. Det er ikke overbevisende å avvikle pelsdyrnæringen med den begrunnelse at disse dyrene har det mye verre enn andre dyr som får begrenset sin frihet i form av bur, båser eller inngjerdinger. De fleste brudd på kravene til god dyrevelferd er det kjæledyr som utsettes for. Norge har dyrevelferd innenfor landbruket i verdensklasse ifølge forsker ved Veterinærinstituttet Kristian Ellingsen-Dalskau.

Begrenses av forskjellige hensyn

Veterinæren argumenterer for at de fem friheter formulert av Brambell, må legges til grunn som generelle rettslige prinsipper i vurderingen av hva som er god dyrevelferd. Slik er det imidlertid ikke. Hensynet til dyrevelferd er ikke absolutt eller unntaksfritt. Dyrevelferd for de dyr som går inn under loven, begrenses av forskjellige hensyn overfor mennesker og dyr, av praktiske årsaker samt ved kost-/nyttebetraktninger.

Okser lever hele livet uten å være ute i det fri av hensyn til menneskers og dyrs sikkerhet. Hunders frihet begrenses gjennom reglene om båndtvang. Sprangridning og travløp er lovlig selv om dette påfører dyrene skader. Reker kan fiskerne lovlig avlive ved koking til tross for at veterinærer antar at dette er særdeles smertefullt, og til tross for at de større artsfrendene hummer, krabbe og sjøkreps vernes mot dette i regelverket. Det er følgelig ikke noe uvanlig i at dyrevelferden begrenses eller endatil ofres i lovverket av en rekke ulike grunner og hensyn.

Publisert:

Les også

  1. Pelsdyrhold er i strid med dyrevelferdsloven

  2. Programkomite i Ap får på pelsen av sine egne

  3. At dere våger, pelsdyrfarmere!

  4. Grønn Ungdom tar dyrevelferd på alvor

  1. Debatt
  2. Pelsdyrnæringen
  3. Veterinær
  4. Mattilsynet
  5. Kjæledyr