Nye tiltak i kampen mot fattigdom

DEBATT: Det er bred enighet om at det å få folk i arbeid, er den beste hjelpen i kampen mot fattigdom. Men la oss også forsøke med noen nye forslag til helt nye tiltak som er spesielt rettet inn mot barn og unge, og mot at fattigdom skal gå i arv.

Norge er verdens sjette rikeste land, og nummer to i verden i å ha minst forskjeller mellom folk. Likevel øker fattigdommen og ulikheten.

Debattinnlegg

  • Cille Ihle
    Medlem av Stavanger bystyre og levekårsstyret (H)
  • John Peter Hernes
    Gruppeleder, Stavanger Høyre
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

I 2012 sa vår partikollega i Høyre Kjell Ursin-Smith: «Vi skal ikke måle vår by på hvordan de som har det best har det, men på hvordan de som har det minst har det. De skal ha det bedre her enn andre steder.»

Norge har en lang historie som et land med små forskjeller, også i den tiden der det å være fattig nesten var det normale. John Peters mor vokste opp i et hjem der husveggene ikke var malt, fordi maling var dyrt. Men det var det normale i bygda hun bodde.

I dag bor vi i verdens sjette rikeste land. Gjennom skiftende politiske flertall har det moderne Norge klart å både skape og fordele velstand, på en forbilledlig måte. Ifølge FN ligger vi på andreplass når det gjelder å ha små forskjeller.

Hvordan kan vi snu denne trenden når verken rød-grønne eller blå-grønne regjeringer har klart å snu den så langt?

Tøffere å være fattig nå

Likevel ser vi stadig avisoppslag om at forskjellene i Norge øker, og om et økende antall fattige. Ikke minst er vi alle opptatt av økende barnefattigdom. Lokalt ser vi at på tross av bedre tider i arbeidslivet, så har utgiftene til sosialhjelp økt.

Det å vokse opp i en fattig familie, er tøffere i rike Norge i dag, enn det var den gang god råd var det uvanlige.

På tvers av det politiske spekteret er dette noe som tas på alvor, og som vi gjør noe med. Partier som ikke har vært i regjering, har eplekjekt hevdet at fattigdom i Norge nærmest kunne fjernes med et pennestrøk, hvis bare viljen var der. Muligheten til å selv komme med det pennestrøket, fjernet troen på at det var så enkelt.

Forrige måned la Statistisk sentralbyrå (SBB) nye tall på bordet. 101.000 barn i Norge lever nå i husholdninger med vedvarende lav inntekt. Antallet har steget jevnt og trutt siden starten av 2000-tallet. Det steg under den rød-grønne regjeringen, og har fortsatt under dagens borgerlige regjering.

Hvordan kan vi snu denne trenden når verken rød-grønne eller blå-grønne regjeringer har klart å snu den så langt?

Selv om foreldrene kan føle at de har det veldig bra som fattige i Norge, så vil barna deres sammenligne seg med klassekamerater og naboer.

Med fakta som utangspunkt

For det første må vi snakke åpent om hva som faktisk er situasjonen. Da kommer vi ikke utenom at mye av veksten i antallet fattige i Norge skyldes at mange har kommet til Norge fra fattigere land, og gjerne selv opplever at de har blitt rikere. Vi må også kunne snakke om at problemer ikke bare løses med økt bruk av penger i støtte til den enkelte. Det er et faktum at mange som i Norge regnes som fattige, av ulike grunner sender betydelige pengebeløp ut av landet.

Denne påpekningen av sammenhenger betyr ikke at vi skal si at løsningen på fattigdomsproblemet er å stenge grensene for flyktninger eller arbeidsinnvandrere. Det bortforklarer heller ikke at vi også finner fattigdomsproblematikk blant folk som har vært etniske nordmenn tilbake til da Norge lå under Danmark. Og problemet blir ikke mindre selv om vi har en logisk forklaring på hele eller deler av årsakene.

Det å snakke om vanskelige sammenhenger, får verdi om det brukes positivt. Ikke minst er det viktig å sørge for at fattigdom ikke biter seg fast i generasjoner. Selv om foreldrene kan føle at de, sammenlignet med sin bakgrunn, har det veldig bra som fattige i Norge, så vil barna deres sammenligne seg med klassekamerater og naboer.

Sørg for at det alltid lønner seg å arbeide noe, og enda mer å arbeide mye.

Noen forslag

Det er i Norge bred enighet om at det å få folk i arbeid er den beste hjelpen folk kan få i kampen mot fattigdom. Men la oss også forsøke med noen nye forslag til helt nye tiltak som er spesielt rettet inn mot barn og unge, og mot at fattigdom skal gå i arv.

  • Knytt ytelser fra det offentlige til krav om deltakelse i aktiviteter som fremmer integrering i det norske samfunnet, og gjør det lettere å stå på egne ben i fremtiden. For eksempel kan dette være aktuelt i forhold til å kunne kreve at barn får gå i norsk barnehage, for å lære språk og kultur før man begynner i grunnskolen.

  • Vi må endre måten vi driver videregående skole på. Veien ut av fattigdom går via arbeid. Veien til arbeid går via utdannelse. I Stavanger har alle skolene en miks av barn med ulik sosial bakgrunn, men vi tildeler ekstra ressurser til skoler i områder med ekstra levekårsutfordringer. Når elevene kommer til videregående skole blir forskjellene i bakgrunn og utfordringer mye større. Noen skoler må man ha nær 5 i snitt på for å komme inn, mens andre skoler med allmennfag har elever med veldig lav mestring og motivasjon for videre skolegang. Men fordelingen av ressurser tar ikke nødvendigvis god nok høyde for disse åpenbare forskjellene. Vi bør styrke ressursene og ha mer fleksible arbeidsformer, for få de elevene som sliter mest med skolen, gjennom skoleløpet og ut i arbeid.

  • Vi må sørge for at de ordningene vi allerede har for at barn og ungdom i fattige familier skal kunne ta del i vanlige fritidsaktiviteter, når ut og blir brukt. Her har de i mange år vært gode ordninger, men der vi ser at de som kunne fått penger ikke vet om, eller av andre grunner ikke tar ordningene i bruk.

  • Still krav om innsats, og gi tilbud om deltakelse. Og sørg for at det alltid lønner seg å arbeide noe, og enda mer å arbeide mye. De aller, aller fleste ønsker å være i arbeid og tjene sine egne penger. Men der er også situasjoner der vi i vårt fantastiske velferdssamfunn har laget systemer der det kan straffe seg økonomisk å prøve å leve av egen inntekt, fremfor å motta støtte.
Les også

Slik vil Stavanger-politikerne jobbe mot barnefattigdom

Les også

Erlend Jordal, Stavanger Høyre: «Vår kamp mot barnefattigdom fortsetter»

Les også

Marie Sneve Martinussen, Rødt: «Barnefattigdommen vi må snakke om»


Les også

  1. Ein hån mot det vi feirar

  2. «Jippi! Gjengkriminalitet!»

  3. − Tybring-Gjedde, vil du gifte deg med meg?

Publisert:
  1. Fattigdom
  2. Stavanger
  3. Stavanger Høyre
  4. Integrering

Mest lest akkurat nå

  1. 41 smittet på bedehus-basar

  2. Endrer undervisningen for konfirmanter etter sterke reaksjoner

  3. Aftenbladet erfarer: Påbud om munnbind kan bli innført på Nord-Jæren

  4. Vernede sjø­hus i Øster­våg kan rives

  5. Torsdagens Oilers-storkamp utsatt: – Kom ut av ingenting

  6. To spillere ferdige i Sandnes Ulf: – Vemodig