Skal vi gi opp å løse klimakrisen?

DEBATT: Vi kan forandre fremtiden, positivt, med små eller store skritt, hvis vi vil. Vi kan også løse klimakrisen.

Publisert: Publisert:

«Til de som sier at små stegvise tiltak ikke nytter – tenk om jærbonden hadde tenkt likedan», skriver Kristofer Hetland. Foto: Arkivbilde

Debattinnlegg

Kristofer Hetland
Sandnes

Vi må alle bidra; både med å påvirke samfunnet i riktig retning, men også med tiltak i egen hverdag – samtidig som vi må bidra globalt. Vi kan ikke skylde på politikernes handlingslammelse – det er vi som velger politikerne. Vår holdning og vår adferd er viktig – og adferd klarer vi ikke å forandre uten en klar holdningsendring. Dette gjelder alle – og ingen går fri.

Ansvarsfraskrivelse

Klimafornekterne opptrer som fatalister og forutsetter at alle handlinger er bestemt på forhånd, og at naturen ordner opp i dette selv. En annen gruppe bruker argumentet at uansett hva vi som enkeltmennesker gjør, klarer vi ikke stoppe klimaendringene. De hevder at de små tiltakene ikke monner, og Norge er et så lite land at det nytter ikke å gjøre noe.

Vi har imidlertid flere historiske eksempler som viser at vi får til store forandringer hvis vi vil.

Jærbonden

For omtrent 200 år siden var bare 1-2 prosent av Jæren dyrket. Fra tidlig på 1800-tallet har ufattelige mengder stein blitt brutt opp, og mange tusen mål med ryddet åker og eng har skapt et av de mest produktive jordbruksområdene i landet. Da dette startet, var det en overveldende oppgave og et umenneskelig strev, men i dag ser vi i enkelte kommuner opp mot 80 prosent dyrket areal.

Utgangspunktet virket håpløst, men jærbonden har vist at positive holdninger, pågangsmot og innsats gir resultater – «stein på stein» fikk et reelt innhold.

Med de rette holdninger og handlinger kan vi løse klimakrisen hvis vi alle bidrar.

Gandsfjorden

Inntil 60-tallet badet vi i Gandsfjorden, men kloakk som gikk urenset i fjorden satte en stopp for dette. Våre fjorder og innsjøer grodde igjen som et resultat av forurensing. Forurensingen kom fra både menneskene selv, fra industri og jordbruk, men også fra andre kilder som kjemikalier tilsatt vaskemidler. I midten av 70-årene så vi en klar erkjennelse av problemstillingen og tiltak ble initiert. Rundt Gandsfjorden ble kloakk og overvann separert for å rense kloakken før utslipp. Nå er badeplasser i Gandsfjorden reetablert. Tiltak nytter!

Vi ser en oppmuntrende forbedring i forurensing til vann – som ene og alene skyldes erkjennelse av problemet og en vilje til å gjøre noe med problemstillingen.

Sur nedbør

1980 var sur nedbør et av de store forurensningsproblemene i Norge. Årsaken var lufttilførsler av svovel- og nitrogenforbindelser fra land lenger sør i Europa. Fiskebestander ble redusert eller gikk tapt. Fra midten av 1990-årene begynte forholdene i Norge å bedre seg, i takt med at utslippene i Europa gikk ned.

Reduksjon av svovelutslipp har ført til mindre sur nedbør – men det er fremdeles et stykke igjen før vi er helt i mål. Men vi vil lykkes.

Ozonlaget

Ozonlaget beskytter livet på jorden mot ultrafiolett stråling (UV-stråling) fra sola. På sitt største var hullet i ozonlaget over Arktis over dobbelt så stort som arealet av USA. Hullene i ozonlaget har de siste årene krympet radikalt, fordi stoffer som er skadelige for ozonlaget ble forbudt. De mest kjente, nå forbudte stoffene, er klorfluorkarboner (KFK) som ble brukt blant annet i kjølevæske i kjøleskap. Forskere anslår imidlertid at ozonlaget ikke vil være tilbake på 1980-nivå før rundt 2070.

De truende ozonhullene er på vei til å forsvinne – delvis av naturlige årsaker, men handling har gitt konkrete resultater.

Det nytter. Disse eksemplene viser at tiltak nytter, både små og store. Med de rette holdninger og handlinger kan vi løse klimakrisen hvis vi alle bidrar. Til de som sier at små stegvise tiltak ikke nytter – tenk om jærbonden hadde tenkt likedan!

Les også

Apokalypse på timeplanen

Les også

Hvorfor har klimaløsningen, KAF, gått under radaren?

Les også

Klimakrise, men ikke i Aftenbladet

Publisert: