«Sikkerhetisering» brer om seg i samfunnet

DEBATT: Det som gjør «bompengesaken» ved Joint Warfare Centre på Jåttå til mer enn en triviell sak, er at en legitim interessekonflikt omdefineres til et sikkerhetstema med krav om hemmelighold.

Denne artikkelen er over fire år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Bompenger er blitt et hett tema for innbygger på Nord-Jæren. Folk som opplever å lide økonomiske tap på grunn av vedtak som valgte myndighetsorgan har fattet, har reagert; fra lovlige aksjoner, ødeleggelse av utstyr til å bryte inn i bystyret i Stavanger. En av gruppene som lider økonomiske tap, er Nato-offiserer som må kjøre gjennom de samme bomringene som andre innbyggere for å komme til og fra sin arbeidsplass ved Natos Joint Warfare Centre på Jåttå.

Les også

Bompengesak i Nato skulle holdes hemmelig

Ikke juridisk grunnlag

En stor artikkel i Aftenbladet 14 nov. viser hvordan 14 offiserer har henvendt seg til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og bedt ham kontakte Stavanger kommune for å få fritak fra bompenge-betaling. Norge er imidlertid ikke forpliktet til å innvilge unntak for private kjøretøyer etter gjeldende Nato-regler. Forsvarsministeren finner heller ikke noe juridisk grunnlag for å følge opp anmodningen. Offiserene må derfor lete etter andre ordninger dersom de ønsker hjelp til å lette sine økonomiske byrder. Henvendelsen fra offiserene føyer seg inn i rekken av de saker som har versert i Aftenbladet store deler av høsten.

Illustrasjon på et fenomen

Det som imidlertid gjør denne «bompengesaken» spesiell, er at den skulle holdes hemmelig. Utenrikspolitikk og nasjonal sikkerhet ble brukt som argument fra Forsvarsdepartementets side. Dermed blir «bompengesaken» en illustrasjon på et fenomen i samfunnet som brer om seg og gjerne betegnes som «sikkerhetisering» (securitization). Dette er enda et nyord som vi bør lære oss med tanke på hvordan større og gjennomgripende endring i samfunnet kan skje.

Sikkerhetisering dreier seg om hendelser og fenomen der tema og innhold blir formulert og reformulert til et spørsmål om sikkerhet. Sosiologen Zygmunt Bauman bruker begrepet om «den stadig hyppigere omdefineringen av noe som et eksempel på usikkerhet, etterfulgt av så godt som en automatisk overføring av dette noe til sikkerhetsorganenes ansvar og overoppsyn» .

I Norge er bekymringer og problemstillinger som oppstod i etterkant av 22. juli-hendelsen og som ble forsterket gjennom terroranslag i Europa, blitt til eksempler på sikkerhetisering. Det samme gjelder migrasjon der flyktningene ble omdefinert fra å være mennesker i nød til en trussel mot sikkerheten. Slike store endringer i samfunnet krever en åpen, offentlig samtale om definisjonsmakt og hva som er akseptabel risiko i et samfunn. På denne måten kan «sikkerhetiseringen» som fenomen forvaltes, ressursbruk og prioriteringer styres og kontrolleres.

Nyttig påminnelse

Det som gjør «bompengesaken» ved Joint Warfare Centre til mer enn en triviell sak er at en legitim interessekonflikt omdefineres til et sikkerhetstema med krav om hemmelighold. Det skjer, som Bauman påviser, en «automatisk overføring av dette noe til sikkerhetsorganenes ansvar og overoppsyn». Saken er derfor en nyttig påminnelse om fenomenet sikkerhetisering og hensynet til demokratiske verdier i forvaltningen.