«Ikke dra nisseluene ned over ørene og øynene»

DEBATT: Jeg valgte å bruke min lue som symbol på hvor teit jeg synes det er at vi henger oss opp i hvordan folk går kledd, hva de har på hodet, rundt halsen, på kroppen. Mulig det var provoserende å bruke «homokortet», men i krig og kjærlighet...

Publisert: Publisert:

«Nå har noen klart å dra eldre demente inn i en tvilsom diskusjon om frykt og angst. Det er mer skremmende enn skaut spør du meg», skriver Thor Magne Seland. Foto: Jon Ingemundsen

Debattinnlegg

  • Thor Magne Seland
    Stolt bærer av strikkeluer
iconDenne artikkelen er over tre år gammel
Les også

Mistar heller jobben enn å ta av hijaben

Jeg valgte å bruke min lue som symbol på hvor teit jeg synes det er at vi henger oss opp i hvordan folk går kledd, hva de har på hodet, rundt halsen, på kroppen. Mulig det var provoserende å bruke "homokortet", men i krig og kjærlighet...

Det var ikke mye som skulle til for å fyre opp en debatt om hodeplagg i vår lille krok av vårt lille land. Et vedtak om forbud mot palestinaskjerf og hijab på et sykehjem i Stavanger ble riksnytt på et øyeblikk. Ikke så rart når begrunnelsen var tynnere enn isen på Store Stokkavatnet.

Les også

Homo-lue i protest mot hijabforbud

Mange har for lite å gjøre

Jeg må innrømme min umiddelbare reaksjon på oppslaget i Aftenbladet fikk meg til å tenke at det er alt for mange som har alt for lite å gjøre en torsdag kveld, og at det var godt det ikke skjedde verre ting i verden. Så jeg valgte en morsom tilnærming til «problemet» og prøvde å sette hodeplagg i et historisk perspektiv. Har tross alt vokst opp med «mormor og de åtte ungene» der Anne Cath Vestly knapt vises uten skaut. Og kan selv «Nei, nei, gutt! Dette må bli slutt» utenat. Fordi det var utenkelig å sitte i klasserommet med luen på i min tid på skolen.
I dag er det ingen som reagerer på luer på gutter inne. Eller gutter i sykepleieruniform. Eller jenter med vernehjelm, vernesko og spikerbelte. Og vi kan gå med t-skjorter med alle slags påtrykk. Humoristiske, politiske, ideelle, provoserende, frekke, tøffe og informative. Og vi kan si hvem vi er, uten at vi risikerer hets og ukvemsord. Og om noen prøver seg, vet vi at lovverket med hensyn på diskriminering er sterkt i vårt lille land. Mye sterkere enn i de landene mange av våre nye landsmenn kommer fra. Og takk og pris for det!

Les også

Kommunen kan ikke stoppe Blidensols hijabforbud

Les også

Hijab-saken kom bardust på styret

Tatt kampen

Vi har ikke kommet dit av oss selv. Vi har kommet dit fordi kvinner og minoriteter har tatt opp kampen mot forskjellsbehandling og diskriminering over lang tid. Hele forrige århundre faktisk. Kvinner har ikke hatt stemmerett i Norge i mer enn litt over hundre år. Og det var forbudt å være homofil fram til 1972. Fem år etter at jeg ble født. Og sosialt uakseptabelt lenge etter det.

Hvem blir redde?

Når vi nå har fått et multikulturelt Norge, blir debatten fortsatt preget av fordommer og fokus på forskjeller og konflikter. Det selger nok best. Hvem blir redde? Og av hva? Nå har noen klart å dra eldre demente inn i en tvilsom diskusjon om frykt og angst. Det er mer skremmende enn skaut spør du meg. Fordi det skjuler motivet. Spesielt når hvilket skjerf som velges, nevnes i samme setning. Jeg diskuterer gjerne hvordan vi skal få mer likestilling i det muslimske miljøet, og er tydelig på at norsk lov ikke kan brukes bare "når det passer", men går begge veier. Og gjelder når man er kommet til Norge.

Da er det uakseptabelt med sharia-lover, dødsstraff, æresdrap, tvangsekteskap og kjønnslemlestelser. Og de har litt å gå på når det gjelder likestilling. Noen av disse temaene har vi kommet langt på, noe gjenstår. Men vi har gjort livet bedre for muslimske kvinner som kommer til Norge enn det de hadde før de kom hit, uansett.

Les også

Selvsagt bruker de hijab på Stokka!

Satt ut av frykten

I 2015 var det 141.000 muslimer i Norge. Det er helt sikkert noen av de som er radikale, slemme, frekke og egoistiske. Prosentvis sikkert som i etnisk norsk befolkning. Og med fem millioner av oss andre ikke-muslimer, blir jeg fortsatt litt satt ut av denne enorme frykten. Og kjenner den alt for godt igjen. Derfor er jeg villig til å gå i tog for at Yaha skal få bære sitt skaut på jobb. Fordi jeg tror integrering og jobb henger nøye sammen. På jobben får du venner, nettverk og impulser. Det gjør vi vel alle? Og vi blir påvirket av de vi omgås. Så om du jobber med en muslim eller en homo, tror jeg du uansett har en mer positiv innstilling til, og definitivt mindre frykt for, begge disse.

Det nærmer seg jul. Tiden for forsoning, ettertanke og glede. Som definitivt er full av religiøse symboler, uten at det problematiseres i andre fora enn skolegudstjenester og skoleavslutninger. Kan vi ikke være enige om å la være å dra nisseluene ned over ørene og øynene? La røde skaut, luer, skjerf, kors og hijaber blandes i skjønn forening. Uansett hva du tror på. Og la nissemaskene fortsatt være det som skremmer vannet av unge og gamle.

Publisert:

Les også

  1. Skjerp deg, Middelthon!

  2. "Jeg forlanger å bli trodd på at jeg intet har imot muslimer"

Mest lest akkurat nå

  1. Venter «graverende rapport» etter konsert i Egersund

  2. Oslo er nå «rødt» ifølge FHIs smittekrav til andre land

  3. To nye smitte­tilfeller i Stavanger

  4. Savnet mann (74) funnet i god behold

  5. FHI vil stille klare krav til hjemmesydde munnbind

  6. Torsteinbø tok på seg skylden i garderoben

  1. Integrering
  2. Sykehjem
  3. Hijab
  4. Frykt
  5. Store Stokkavatnet