Menneskehandel: De unge, moderne slavene; du tror det ikke før du ser det

KRONIKK: Dersom du tror menneskehandel og slaveri er ord forbeholdt historiebøkene, tar du grundig feil. Det må myndighetene ta skikkelig fatt i.

Denne artikkelen er over seks år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I 2015 ble 301 ofre for menneskehandel identifisert i Norge, hvor 14 prosent utgjør den mest sårbare gruppen – enslige, mindreårige asylsøkere. Hvor mange ofre for menneskehandel som ikke er identifisert i Norge, vites ikke.

Dette er barn som kommer alene til et fremmed land. For disse barna er det lettere å knytte seg til voksne som fremstår som omsorgspersoner, for så å bli utnyttet på det groveste. Hva blir gjort for å forhindre dette?

Les også

Moderne slaveri i Stavanger

Venter på ny handlingsplan

I Norge ble den første handlingsplanen mot menneskehandel utarbeidet i 2003. Gjennom årene er flere tiltak for å bekjempe problemet blitt vurdert og justert.

Stoltenberg-regjeringens handlingsplan «Sammen mot menneskehandel» gikk ut i 2014. I desember 2015 sa justisminister Anders Anundsen (Frp) i Stortinget at regjeringen var «helt i sluttspurten» [video] med en ny handlingsplan. Den nye handlingsplanen er imidlertid fremdeles ikke lagt frem.

To nye i minuttet

A21 er en ikke-statlig, internasjonal organisasjon som arbeider for å avskaffe menneskehandel i det 21. århundre (norsk hjemmeside her). Den ble grunnlagt av Christine Caine i 2008 og fokuserer på bekjempelse gjennom pedagogisk bevissthet og forebygging, beskyttelse av ofre, rettsforfølgelse av bakmenn og samarbeid med statlige etater og andre støttespillere.

A21 hevder at hvert 30. sekund blir et nytt menneske, et eller annet sted i verden, offer for menneskehandel. Det vil si at i løpet av tiden du har brukt på å lese de tre første avsnittene av denne kronikken, har ett eller to mennesker blitt fratatt sin frihet, avhengig av hvor fort du leser. Og du er fortsatt ikke ferdig.

Hvis et menneske blir krenket på det groveste hvert 30. sekund, er det virkelig ikke til å forstå at vi siden 2014 har stått uten en handlingsplan for å bekjempe dette.

Bevisstgjøring

Moderne slaver og ofre for menneskehandel er i en krisesituasjon. Norge kan ikke være bekjent av at dette finner sted, og i alle fall ikke i Norge. Kriser nødvendiggjør per definisjon behov for kortsiktige tiltak for å komme de rammede til unnsetning, men også mer langsiktige forebyggende tiltak. Regjeringen rakk aldri å legge frem en ny handlingsplan mot menneskehandel før asylstrømningen i 2015. Her er det mye ugjort arbeid.

I desember 2015 vedtok Stortinget flere tiltak som regjeringen er bedt om å vurdere og sette ut i livet. Et av punktene var å gi skoleelever mer bevissthet og kunnskap om «vår tids slaveri» ved at det tas inn i kompetansemålene i skolen, hvor det per dags dato ikke er eksplisitt nevnt. Vi lærer om slaver som ble fysisk lenket og solgt under den transatlantiske slavehandelen fra 1500–1800-tallet, men lite om de som i dag er bundet til bakmenn gjennom trusler og utpressing. Skolen er en viktig arena for å skape bevissthet om utfordringer vi står ovenfor. Menneskehandel er den type kriminalitet som vokser raskest, sammen med narkotika- og våpenhandel. Trenger det sies noe mer?

Det er ikke bare i skolen kunnskapen om dette temaet må økes. Dette gjelder også ansatte i politiet, tollvesenet, barnevernet, asylmottak, lærere osv. Kunnskap gir kompetanse til å kunne identifisere ofre, til å forebygge menneskehandel og til å avdekke og etterforske flere saker.

Samordning og standardisering

Et sterkt samarbeid mellom myndigheter, politienheter og frivillige organisasjoner med menneskehandel på dagsordenen må til. I dag finnes det trolig, som med flere andre saker, ulik definisjon på hva som er et offer, samt forskjellige rutiner rundt gransking og etterforskning i de ulike byene og politidistriktene i Norge. Her må det raskt utvikles en standard for hvordan ulike aktører skal håndtere menneskehandel. På denne måten kan vi få en bedre oversikt over hvor mange ofre vi faktisk har i Norge, slik at vi kan få identifisert barna og gi dem den hjelpen og beskyttelsen de har krav på.

Kriser kan deles inn i to tidsdimensjoner: kriser som utvikler seg raskt, og kriser som utvikler seg over tid. Menneskehandel med barn er en krise som ikke har en klar begynnelse, en krise som sakte, men sikkert har manifestert seg. Vi ser den ikke ved hjelp av et overfladisk blikk på samfunnet. Den er ikke like synlig som en flom, et jordskjelv eller en tsunami. Man kan si at dette er en *«*langsomt brennende krise», en krypende krise det vil ta lang tid å løse. Vi har ikke tid til å ikke ta dette på alvor.

Vi må styrke fokuset på barn som er offer for menneskehandel. Vi må utvikle spisskompetanse hos de involverte aktører. Nødvendige ressurser må bevilges. Regjeringen må se til å legge frem en effektiv handlingsplan, og moderne slaveri må tydelig nevnes i skolens kompetansemål.

Ser du?

Å avskaffe menneskehandel blant unge, enslige asylsøkere kan for mange anses som en umulig oppgave, et tankesett som i verste fall kan føre til likegyldighet. Dette kan vi ikke la skje! Vi må ikke, som Arnulf Øverland så treffende sier, så inderlig vel tåle den urett som ikke rammer oss selv. Søk kunnskap om temaet og snakk høyt om det, slik at andre også bevisstgjøres! Du ser det ikke før du tror det.