Takk til Rogaland, som sto opp for bokmålsbrukerne!

Det var forhandlingsdelegasjonen fra Rogaland som sto opp for bokmålsbrukerne, og nektet at bokmål skulle forbys i regionens administrasjon. Dette skal rogalendingene ha full honnør for.

Publisert: Publisert:

«Totalt i Vestlandsregionen er det i grunnskolen bare 37,9 prosent nynorskbrukere, på videregående kun 21,5 prosent», skriver Arve Waage i Bokmålsforbundet.Fra venstre ser vi fylkesordførerne Jenny Følling (Sp) fra Sogn og Fjordane, Anne Gine Hestetun (Ap) fra Hordaland og Solveig Ege Tengesdal (KrF) fra Rogaland. Foto: Geir Søndeland

Debattinnlegg

  • Arve Waage
    Viseformann i Bokmålsforbundet
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

I intensjonsavtalen for sammenslåing av fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland er man kommet frem til følgende formulering om målform i den nye Vestlandsregionen: «Nynorsk har vore, og er ein viktig felles identitetsbyggar. Lokale skilnader i kultur vil, og skal framleis vere, viktig og eit felles mål å ta vare på.» I praksis åpner dette for at man skal kunne bruke både bokmål og nynorsk som administrasjonsspråk.

Opp på barrikadene

At nynorsk ikke ble valgt som eneste tillatte målform i regionen, har fått nynorskaktivistene og deres støttespillere opp på barrikadene. I et innlegg i Aftenbladet 17. september argumenterer Oda Malmin for det hun kaller det naturlige skriftspråk i regionen, som hun altså mener er nynorsk. Det samme gjør Ingvar Olimstad den 19. september og leder i Noregs Mållag Magne Aasbrenn den 20. september. Deres argumenter for nynorsk går over samme lest. Det er dialektenes angivelige nærhet til nynorsk, det er popartister og skuespilleres dialektbruk, en oppramsing av noen nynorskforfattere fra Rogaland, og bruk av rogalandsbunad på 17.mai. I tillegg til oppfordring om å stå opp for egen kultur, identitet og språk.

Bokmålsbrukere som utgjør det store flertall i Vestlandsregionen skal angivelig mangle både kultur og språklig identitet.

Det må være på sin plass å påpeke følgende faktum om språket i den nye Vestlandsregion. I grunnskolen i Rogaland er bare 23,5 prosent nynorskbrukere, i den videregående skole kun 5,36 prosent. Tilsvarende tall for Hordaland er følgende:38,45 prosent og 21,28 prosent.

Les også

Rogaland velter Vestlandsregionen

For Sogn og Fjordane 97,59 prosent og 87,20 prosent. Totalt i Vestlandsregionen er det i grunnskolen bare 37,9 prosent nynorskbrukere, på videregående kun 21,5 prosent. Hva er så Vestlandets språklige identitet? Målfolket mener åpenbart at det er nynorsk, og vil derfor ekskludere alt som heter bokmål i regionen. Bokmålsbrukere som utgjør det store flertall i Vestlandsregionen skal angivelig mangle både kultur og språklig identitet.

Dolket flertallet i ryggen

I forhandlingene som førte frem til intensjonsavtalen gikk både fylkesordføreren i Sogn og Fjordane og Hordaland inn for at nynorsk skulle være eneste tillatte målform i regionen. Fylkesordfører Anne Gine Hestetun i Hordaland, som for øvrig er sogning og medlem av Noregs Mållag, dolket således det store flertall av sin egen befolkning i ryggen, språklig sett. Det var forhandlingsdelegasjonen fra Rogaland som sto opp for bokmålsbrukerne, og nektet at bokmål skulle forbys i regionens administrasjon. Dette skal rogalendingene ha full honnør for.



Publisert:

Les også

  1. Ikkje ta kvelartak på nynorsken!

  2. Kan vi fortsatt kalle oss rogalendinger?

Mest lest akkurat nå

  1. Kvinne fra Stavanger omkom i fallulykke i Sirdal - navnet er frigitt

  2. Bergingsbil rykket, men ble bedt om å snu – i mellomtiden vokste køene

  3. Mange fulgte klassisk flyperle hjem

  4. Tusenvis av skadde og mange døde i Beirut-eksplosjoner

  5. Cruiseskip i Lofoten isolerer passasjerene etter koronasmitte

  6. Dette stortalentet kan du høre i Stavanger denne uken - han bærer millioner i hendene

  1. Nynorsk
  2. Språk
  3. Bokmål