Vi kan ikke lenger bare håpe at politiet etterforsker bredt og bedre, vi må forlange det

DEBATT: I sin kronikk 2. juli uttrykte advokat Gunnar Øystein Helgevold et håp om at politiet ettergår flere alternativer i Lørenskog-saken.

Politiets pressekonferanser kan i seg selv prege videre etterforskning slik at den ikke blir objektiv nok, skriver jusstudent Rune Toalango Johannesen. Her politimester Ida Melbo Øystese og politiinspektør Tommy Brøske i Øst politidistrikt da politiet opplyste at Tom Hagen, mannen til forsvunne Anne-Elisabeth Hagen, var blitt pågrepet i april 2020.

Debattinnlegg

  • Rune Toalango Johannesen
    Rune Toalango Johannesen
    Jusstudent, UiO
Publisert: Publisert:
Les også

Advokat Gunnar Øystein Helgevold: «Kan forvalterne av sam­funns­oppdraget bli dets verste fiende?»

Helgevold trekker noen høyst betimelige paralleller til politiets etterforskning i Tengs-, Tina- og Baneheia-sakene. Men har politiet tatt det nødvendige oppgjøret etter erfaringene fra disse sakene, slik at vi nå kan nøye oss med å håpe?

Vippepunktet

Drapsetterforsker og mangeårig politiforsker Asbjørn Rachlew medvirket nylig i podkasten «Rett & Slett». Episoden publisert 22. juni omhandlet Silje-saken fra 1994. I episoden fremhevet Rachlew forskningen til politikollega Ivar Fahsing om «tipping point» (vippepunkt) i politietterforskning. Kort fortalt, pressekonferanser kan representere meget sterke opplevelser av forpliktelse fra politiets side – et «tipping point» som vanskeliggjør politiets etterlevelse av lovpålagte objektivitetskrav.

Det er ikke vanskelig å identifisere «tipping points» i Silje-, Tengs-, Tina-, Baneheia- og Lørenskog-sakene. Om kravet til objektivitet sier straffeprosessloven at «etterforskningen skal være objektiv», og «er en bestemt person mistenkt, skal etterforskningen søke å klarlegge både det som taler mot ham og det som taler til fordel for ham».

Lovens krav står i sterk kontrast til erkjennelser som Rachlew fortjenestefullt delte med podkastlytterne:

Erkjennelse?

Politiets pågående etterforskning av Lørenskog-saken har for lengst passert sitt «tipping point». Erfaringene fra de tidligere sakene gjør at spørsmålet om «metodikk og system» fremtvinger seg. Er det i det hele tatt en bred nok erkjennelse av et objektivitetsproblem blant politietterforskere?

Etterforskningsleder i Baneheia-saken, Arne Pedersen, uttalte til Dagsrevyen 26. april: «Verken jeg eller de andre som jobbet i teamet er i tvil om at vi har den rette domfelte i saken».

Tar man uttalelsen på ordet, avslører den en lumsk fakta­resistens blant politi­etter­forskere.

Riksadvokaten

Vi kan ikke lenger håpe at politiet tenker alternativt. Vi må forlange at riksadvokaten institusjonaliserer uavhengige kontrollmekanismer som kan korrigere politiets høyst menneskelige adferd etter at «tipping point» er passert.

Skal det skje, må den øverste politiledelsen først ta et realt oppgjør med faktaresistente holdninger blant etterforskere. Dernest må blikket vendes mot forskningsbasert kunnskap om bekreftelsesfeller og motvirkende tiltak.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Brann i rekkehus i Kvernevik

  2. Påkjørt bakfra på Madla­veien

  3. Viking sjokkerte i Roma­nia etter mareritt­start: – Jeg er utrolig stolt

  4. Overlegent EM-gull til Jakob Inge­brigtsen: – Klarer ikke glede meg lenge over gullene

  5. Stenger rund­kjøring på Forus i over tre år: – Å reise kollek­tivt kan være et alternativ

  6. Avbrøt parti­lederne – her føres demon­strantene ut av politiet