Å trekke vår storspove-utredning i tvil, er dårlig debattskikk

DEBATT: Yngvar Bokn Johnsen må få mene hva han vil om tursti i Gauselvågen, men hans angrep på våre analyser av områdets betydning for storspoven, krever et svar.

Den kontinuerlige forstyrrelsen som en tursti vil medføre, vil potensielt føre til en permanent fortrengning som gjør hele området ubrukelig for storspove uavhengig av årstid.

Debattinnlegg

  • Ole K. Larsen
    Daglig leder i Ecofact
Publisert: Publisert:

Yngvar Bokn Johnsen har i Aftenbladet fått publisert et debattinnlegg hvor han gjør et forsøk på å diskreditere en fagrapport om storspove fra Ecofact. Johnsen, mener storspoven ikke befinner seg på Gausel vinterstid, selv om den er observert der.

Han forstår heller ikke fagbegrepet barriereeffekt. Enkelt forklart betyr det at det dannes et hinder for genetisk utveksling eller for bruk av et funksjonsområde. Dette kan være et fysisk hinder, men i dette tilfellet vil den fysiske turstien være sekundær, mens forstyrrelser fra økt aktivitet vil være barrieren som hindrer bruk av området som næringsområde.

Fuglene lever farlig

Johnsen skriver at storspoven bare forflytter seg om den blir forstyrret, men viser manglende forståelse for viltets behov for å bedrive naturlig adferd. Små og store forstyrrelser er negative for næringsøkende fugl og næringsreservene er på et minimum vinterstid. En overvintringsstrategi er i så måte en risikabel strategi sammenlignet med en trekkstrategi.

Den kontinuerlige forstyrrelsen som en tursti vil medføre, vil potensielt føre til en permanent fortrengning som gjør hele området ubrukelig for storspove uavhengig av årstid. Å sammenlikne to ringmerkede fugler fanget på Revtangen, som kanskje er Nordens viktigste rasteområde for trekkende vadefugl, med en overvintrende bestand i Gandsfjorden, er helt feil. Dette er fugler som riktignok er av samme art, men som har valgt to helt ulike strategier for å overleve, og for de overvintrende individene, så har de valgt en strategi som er helt på grensen av hva som er mulig i Norge.

Yngvar Bokn Johnsen hevder at enhver fagornitolog kan bekrefte at bestanden av storspove ikke vil påvirkes av en tursti. Slike påstander er gjennomgående i Johnsens tekst hvor han snakker for alle. Ikke bare har han forhørt seg med alle ornitologer (noe vi stiller oss tvilende til), men han har også funnet nyansene da han hevder at alle ornitologer finner debatten ikke bare komisk, men lettere komisk.

Les også

Å på ny trekke storspoven inn i debatten om turstien er komisk

Les også

Ny runde om storspoven i Gauselvågen

Urimelig påstand

Utredningen på Gausel er gjennomført av en fagornitolog med flere tiårs erfaring innen utredningssaker knyttet til fugl. Ecofact er en nasjonalt anerkjent fagornitologisk instans med oppdrag i hele landet, så vel som i våre naboland. Påstanden om at Ecofact ikke har noen fagornitologer faller på sin egen urimelighet. Det er på sin plass å minne om at for de fleste rødlistede arter forsvinner ikke bestandene ved nedbygging av ett funksjonsområde. Problemet er bit for bit- nedbygging hvor summen av negativ påvirkning er den springende faktor. Arealendringer og gradvis nedbygging er regnet som den største trusselen mot naturmangfold.

Med en bestandsnedgang estimert til 50–80 % de siste 15 årene, tre generasjoner for storspove, er arten nå oppgradert til Sterkt truet på den siste rødlista for 2021. At en hobbyornitolog som Johnsen velger å kimse av at «vanlige arter» nå er ført opp på siste oppdaterte liste over truede arter i Norge, er lite gjennomtenkt. Norsk rødliste for arter er et verktøy utarbeidet av de fremste spesialistene på de aktuelle artsgruppene i landet og basert på et omfattende datasett.

Hopper over nyansene

Johnsen må gjerne mene at turstien bør lages, men da må også konsekvensene aksepteres. Faglig uenighet er selvsagt også greit, men Johansens innlegg legger ikke frem et eneste faglig argument. Firma som Ecofact legger seg ikke opp i politiske avgjørelser. Vårt samfunnsoppdrag er å skaffe objektive data som beslutningstakere kan fatte sin avgjørelse på. Vi som utreder naturmiljø er underlagt stadige endringer i metodikk og rødlistestatus, og det vil alltid være rom for forbedringer ettersom ny kunnskap kommer til. Forbedringer av metodikk er en diskusjon vi alltid ønsker velkommen, samtidig som vi erkjenner det omfattende arbeidet som ligger bak å lage en universal metodikk som skal favne om alle arter og naturtyper, og alle mulige typer påvirkning av disse.

I dette tilfellet er gjeldende metodikk i forvaltningen brukt til punkt og prikke, derav «svært alvorlig miljøskade» lokalt og «betydelig miljøskade» i et litt større perspektiv. De store konsekvensene som her kommer frem er et resultat av forholdet mellom et funksjonsområdes verdi (svært stor verdi for storspover) og selve påvirkningen av tiltaket. De som ønsker å lese rapporten kan se at konklusjonene er velbegrunnede og at bildet er nyansert.

Jeg vet ikke hvilken agenda Johnsen har med sitt innlegg, noen faglig argumentasjon finnes ikke, nyansene i Ecofact-rapporten hopper han bukk over, og retorikken i innlegget oppleves mer som et personangrep på vår fagornitolog og er ikke verdig en faglig debatt.

Utredningen på Gausel er gjennomført av en fagornitolog med flere tiårs erfaring innen utredningssaker knyttet til fugl.

Les også

  1. Hageeiernes omsorg for storspovene bør tas på alvor. Kommunen bør gjøre strandlinja til område for vadefugler

  2. Storspovene i Gauselvågen er ikke mange, trolig er det bare en fugl på besøk av og til

Publisert:
  1. Fugl
  2. Norsk rødliste
  3. Debatt
  4. Gauselvågen

Mest lest akkurat nå

  1. Kjemperesultat for Rogaland-bedrift - har ordrereserve på 4,6 milliarder

  2. Skulle sjekke om alt gikk bra med naboen. Ble stukket med kniv i brystet

  3. Støyende asfalt­arbeid mellom Tjensvoll­krysset og Madla­krossen de to neste nettene

  4. – Jakob vil ikkje vere den som ligg bak og tilfel­dig­vis klarer å spurte forbi. Han vil vinne med over­tyding

  5. Birgitte-saken: Siktede la en felle for det som viste seg å være politi­folk

  6. Hun ble syk, manglet penger – derfor valgte hun dette yrket