Tegn til fornuft i europeisk kraftpolitikk

DEBATT: En hovedårsak til kraftkrisen i Europa, med skyhøye og uforutsigbare strømpriser, er ubalanse mellom fast/regulerbar og variabel strømproduksjon fra vind og sol.

• Innlegget er skrevet av Seniortanken: Kjell Traa, Gunnar Berge, Torvald Sande, Jostein Soland, Hjalmar I. Sunde og Ivar Sætre

Denne artikkelen er over ett år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

EU-kommisjonen åpner nå opp for at både gass- og kjernekraft kan bli «grønnmerket», på visse vilkår. Det er et langt skritt i riktig retning, drevet fram av erkjennelsen av at en strømforsyning må baseres på at tilstrekkelig fast/regulerbar kapasitet alltid er tilgjengelig.

Vilkåret for ny gasskraft er at den både skal erstatte kullkraft og at CO₂-innholdet i avgassen reduseres, enten ved rensing, eller ved innblanding av hydrogen i brenngassen. For ny kjernekraft heter det bare at det radioaktive avfallet må håndteres på sikker måte.

Med denne nye vendingen i EUs kraftpolitikk er det lagt til rette både for neste generasjon kjernekraft å innta markedet, samt å oppnå utslippskutt som monner ved at ny gasskraft erstatter kullkraft.

Les også

Strid om kjerne­kraft i Norge: – Fin­nes ingen tryg­gere energi­form

Altomfattende elektrifisering

Den altomfattende elektrifiseringen av samfunnet, som blant annet er nødvendig for å nå ambisiøse mål om reduksjon i utslipp av CO₂, har som konsekvens at elektrisk strøm trolig bør klassifiseres som den viktigste av alle kritiske samfunnsfunksjoner.
En hovedårsak til strømkrisen vi opplever, er ubalanse mellom fornybar strøm fra vind og sol og fast/regulerbar kraftproduksjon. Når strøm fra vind og sol har fortrinnsrett inn på nettet, slik som både i EU og i UK, fører det til at produsentene av fast/regulerbar kapasitet kommer i skvis økonomisk, på grunn av lav utnyttelse.

Motsatt, når vind og sol svikter, benytter de andre produsentene anledningen til å ta igjen det tapte.

Legg så til: Når prisen på kull og gass samtidig skrus opp, er resultatet at prisen på strøm i det åpne europeiske markedet (som Norge er en del av) blir bestemt ut fra marginalkostnaden til den dyreste i rekken av strømprodusenter, som i den senere tid har vært tysk kullkraft.

Mer havvind er ikke svaret

Mange hevder at årsaken til de høye strømprisene er at det er for lite fornybar energi, både i Norge og i resten av Europa, og at løsningen er å satse på utbygging av stadig mer kostbar havvind.

Det norske kraftnettet kan nok absorbere mer vindkraft, men for Europa betyr det bare at ubalansen mellom variabel og fast/regulerbar kraft øker ytterligere.

Utfordringen i EU, særlig Tyskland, blir derfor å gi nok rom for fast/regulerbar kraft, i forhold til variabel strøm, som ut fra det som i dag blir ansett som realistisk, bør begrenses til rundt en tredel av strømmiksen.

Mange overser nemlig at grunnpilaren i en stabil strømforsyning består av tungt roterende maskineri, drevet av varmekraft (kull, gass, kjernefysisk), eller vannkraft.

Kjernekraft blir vinneren

Dersom EU både skal nå sine mål om reduksjon i utslipp av CO₂ og økt strømproduksjonen, samtidig som tilgangen på variabel strøm må begrenses, oppstår et stort gap i behovet for utslippsfri fast/regulerbar kraft. Dette gapet kan bare fylles av ny kjernekraft, som betyr at kjernekraften i EU ikke må avvikles, som i Tyskland, men tvert om bør mangedobles.

Skepsisen mot kjernekraft vil raskt avta når fordelene trer tydelig fram: Prisgunstig og rask byggetid ved serieproduksjon, feilsikker drift, høy regularitet, redusert mengde avfall, lite plassbehov, desentral lokalisering osv.

I sum et kraftsystem hvor installert kapasitet utnyttes optimalt, med rikelig og jevn strømproduksjon, og derved de beste forutsetninger for å kunne opprettholde stabile priser.